15.09.2019: Stein-Erik Greter

Ich bin gebeten worden zu erklären, was „Norgesposten“ zu bedeuten hat.

In Norwegen hat der NLK angefangen den Lundehund mit anderen Rassen (Islandhund, Buhund, Norbottenspitz) einzukreuzen. Der Initialzünder war, nehme ich an, eine Veröffentlichung  von u. a. 2 NLK-Mitglieder, wo festgestellt wurde, dass die genetische Variation bei den Lundehunden (kleine Population) viel geringer ist als bei Nova Scotia Duck Trolling Retriever (große Population). Das ist etwa die Bevölkerung auf Island mit denen in China zu vergleichen um überraschend festzustellen, dass die genetische Variation der Chinesen größer ist als bei den Isländern!

Da die Erfahrung zeigt, dass der Lundehund im großen und ganzen nur das Magen-Darm-Problem (IL) hat, befürchten die Kreuzungsgegner  zu Recht, dass durch das Einkreuzen könnte der Lundehund irgendwann ein Probleme mit den Krankheiten der anderen Rassen bekommen.

Obwohl  etwa 1/3 der NLK-Mitgliedern, bei den Züchtern u. U. mehr, gegen das Einkreuzen andere Rassen sind, bekommen sie kaum Möglichkeiten ihre Ansichten in irgendeinen NLK-Organ kund zu tun!

Sie hören auf Ausstellungen etc., dass die Mischlingswelpen IL-frei sind, während bei den reinrassigen Welpen IL vermehrt auftritt, was natürlich totaler Unsinn ist!

Bei den diesjährigen Jahrestreffen bekamen z. B. die Kreuzungsbefürworter freie Redezeit, während die Gegner nur eine begrenzte Redezeit erhielten!

Da wir ein paar Mitglieder haben die „nur“ Norwegisch  mächtig sind bzw. kein Deutsch sprechen, habe ich den Kreuzungsgegnern angeboten unter folgende Bedingung ihre Meinungen auf unserer Homepage zu veröffentlichen:

  1. Ich werde den Text überprüfen à keine Beleidigungen etc. zulassen à den Text ggf. zum Verbesserungen Zurückschicken.
  2. Voller Name.
  3. Mitglied von Lundehund e.V. bzw. NLK.
  4. Auch Kreuzungsbefürworter dürfen ihre Meinungen veröffentlichen.

13.8.2019: Hva er hensikten med „Norgesposten».

 

Da det er såpass mange som ikke er enige med innblanding av fremmede raser i Lundehundrasen, men ikke kommer til «ordet» er vi blitt enige om å åpne et eget forum hvor det hovedsakelig går om problemet «innkryssning av andre raser hos Lundehunden», men også om styrets/ASU’s behandling av andre meninger! Da vi er «høye under taket» vil vi selvfølgelig la andre meninger «komme til «ordet», also ingen «innavl»!!

Hva vi ikke tolererer er personlige fornærmelser av noen slag, anonyme innlegg og «fake news»!!!

For å beholde kontrollen har vi også inrettet en e-post konto hvor innleggene kan sendes.Den er foreløpig:

13.8.2019: Stein-Erik Greter

Et personlig oppgjør!

Forskjellige episoder i de siste årene har ført til min lidenskap for NLK - ikke for den renrasede Lundehunden-  er totalt sluknet, slik at jeg heretter er å regne med som betalende medlem, men ikke noe mere!

Da jeg mesteparten av mit liv (60 av 80 år) har levd »utaskjærs» er min norsk ikke helt «up-to-date», men det må de som leser bidrag fra meg leve med!

Dette jeg nå skriver hadde jeg tenkt å si på årsmøtet 2020, men da jeg regner med innskrenket taletid bruker jeg heller den skriftlige formen. Da står det også «svart på hvitt»!

Intensjonen om en kronologiske rekkefølge forsvant fort, minnene kom på meg «så me knapt kan ande».

Den gang det ble besluttet å innkrysse en annen rase for å prøve å finne de genene som styrer IL var jeg 100% for 1-gangs innkryssning som ikke skulle gå videre! Etter det jeg har forstått ble målsetningen forandret fra IL til fertilitet og i øyeblikket er genetisk depresion grunnen. Ingen av de nye målsetningene er livsviktige for at rasen skal overleve, det viser et omfattende arbeid som ble offentliggjort for et par år siden! Et nyere arbeid konkludererr med at innkrysning av andre raser til en viss grad fører til innavl og på lengere sikt kan føre til massive genetiske forandringer som ikke er forutsebare! Muligheten for å få avlet vekk IL er slik som forsøkene  nå drives mindre enn minimale, men det har sikkert de, etter utsagn fra ASU, verdensberømte forskerne sikkert fortalt!

I mitt liv har jeg hatt mye med forskning å gjøre, fra bl. a. «thermalisering av neutroner» og «kognitive forandringer pga.mikrobølger».  Der har begynnelsen vært omfattende og etterhvert snevret inn, alså en kegle som står på spissen. «Blandingsprosjektet» går etter min oppfatning den motsatte veien; alså en kegle som står normalt. Her hadde man en snever begynnelse og etterhvert blir det så utvidet at en kan gå ut ifra at en eller annen gang mister en kontrollen over det hele! At en valp har litt HD er øyensynlig  i orden, det neste blir vel at hvis en valp er blind kan den gå videre, Lundehunden gikk jo i huler hvor det ikke var noe lys, alså er det ikke så viktig at den er blind!!!

Kan det være at en eller annen vil prøve å få seg en doktorgrad???

En av grunnene til «Blandingsprosjektet» er angivelig et arbeid hvor ASU var involvert, «Low  neutral genetic variability...». Her blir Lundehunden sammenliknet med en meget utbredt rase, slik at en var sikker på å få det resultatet man ønsket, alså hvor en på forhånd mer eller mindre visste resultatet. Vitenskapelig verdifull hadde en sammenlikning med andre forholdsvis sjeldene raser som f. eks. Hygenhund, Haldenstøver og/eller Dunker vært!

Etter å ha opplevet at «blandingsmotstandere» på årsmøtet 2019 fikk tildelt taletid mens «blandingstilhengere» fikk den tiden de vil ha (t.eks. Kari 10 min/Hanna >10 min) viser at selv om helt sikkert 1/3 av medlemmene er imot «Blandingsprosjektet»  skal de holdes i sjakk!                                                                  

Etter at Baerbel og jeg lot oss førtidspensjoneres i 2000 ble vi etter et par år enige om at et liv uten hund kun var et halvt liv. Alså hvilken rase? Vi ble fort enige om at det måtte bli en norsk rase og etter mange sammenlikninger ble vi enige om at det kun kunne bli en LUNDEHUND! Etter mange telefonsamtaler kom vi i kontakt med Roar og Anne-Lise og fikk kjøpt vår første Lundehund, Marmel, i 2006.  Etter et besøk i Sætre/Hurum fant min fetter ut at jeg kjennte rasen allerede i begynnelsen av 50-årene! Min onkel hadde overtatt en hund, «Sunny» fra et eldre ektepar på Vestlandet som vi alle trodde var en vanskapt hund med 6 tær!

Nok om det, etter ikke så lang tid merket vi, å være medlem an en hundeklubb (ikke Anders Langes!) betyr problemer!

En tysk eier av to Lundehunder hadde skrevet en bok om rasen. Etter at både Baerbel og jeg hadde lest boken, både «for- og baklengs»,  funnet ut at den etter vår mening – og også anderes - var et makkverk. Jeg har den  oppfatning at hvis en skriver en ting, må det være riktig, herr Lang er  øyensynlig av den mening hva en skriver er uviktig, om det er sannt eller ikke, viktig er at en skriver noe (s.  M. Monroe,  D. Trump)!  Jeg skrev da en kritikk i Lundehund-Nytt. Vår forbauselse var stor, da vi i neste Lundehund-Nytt så at herr Lang hadde skrevet en kritikk av vår kritikk. At en bokkritikk blir kritisert er, mener jeg, er meget sjeldent, men da Baerbel og jeg gikk igjennom kritikken og undersøkte bakgrunnen litt, ble vi enda mer forbauset. Fru Kamphausen kaller herr Lang «min venn», så da gjelder sikkert også det motsatte!. Videre skrev han et bidrag til boken hvor han berømmer seg selv de grader at «selvskryt» er meget mildt uttrykk! Jeg har det inntrykket at «Håvamål» er ukjent for enkelte bergensere! Han skriver bl.a. «...Heute gehen in der Welt alle Lundehunde zurück auf einen Hund von Engerhaugen... » Sitatet gjengir jeg på tysk, slik at ingen kan beskylde meg å oversette galt. En annen sak er at med så mange valper på så kort tid, var det vel mer produksjon enn avl? Man kan spørre, da han mener han var så vellykket, hvorfor sluttet han med avl/produksjon av Lundehunder? Hvis man er så begeistret for Lundehunden som han gjør inntrykk av å være, slutter man ikke og begynner med en ny rase! Selv om Lundehunden er en «stabukk» (som jeg også ofte er!) vil jeg aldri komme på ideen med en annen rase («Lundehund forever»)!

At han har en unnskyldning for alle feil forundret oss ikke,  at herr Lang kan lese så feil forundret oss riktignok:

LN-3/2006,s.25-Greter:»....som desværre  inneholder så mange feil at den er mer til skade enn til nytte........, nå er det kommet ut et makkveksom ikke er verdt...».

LN-4/2006,s22-Lang:»...., men det fratar ikke forfatteren all ære slik det kommer frem i bokanmeldelsen.... Sitat: » Et makkverk som er verdt de 200 kr boken koster»...jeg tror denne boken kan være med på å skape interesse og forståelse for rasen i Europa...».

Jeg tror jeg kan, uten å fornærme herr Lang for mye, påstå at det han skriver er å tøye sannheten temmelig langt, i dag kan en muligens kalle det «fake news»?

Hvis jeg hadde skrevet noe med så mange selvmotsigelser måtte jeg, som mange dansker sier, «vært litt rar i hodet»!                                                    

Det merkeligste er at han selv skrev  at han ikke er god nok i tysk, men kvaliteten av teksten kunne han bedømme! Tro det hvem som vil! Jeg er kun kommet over 2 personer som finner boken leseverdig, fru Kamphausen og herr Lang!

Det må nevnes at herr Langs venninde, med kraftig bakgrunnsstøtte fra professor Distl, som igjen ASU og Claudia Mehlis samarbeider med, prøver med all makt og hjelp av veterinærstyrelsen til å forby Lundehundavl i Tyskland. Det er hva jeg vil kalle et merkelig samarbeide! Medlemmer av ASU hevder riktignok at de har prof. Distl under kontroll, men det har mange andre også  trodd! Forøverig er prof. Distl godt informert over alt som skjer innenfor NLK, fra meg har han det ikke!

Endel år tilbake hadde Baerbel og jeg etter mye strev fått DCNH ( den tyske klubben som tar seg av Lundehunden) til å invitere Lundehundeiere til et treff over temaet IL. Der skulle også Baerbel/jeg referere om IL. Jeg ga som lederen i NLK telefonisk informasjon om møtet. Da fikk jeg kort tid senere beskjed om at vi skulle «holde kjeft», det kommer fagfolk fra ASU som ville ta seg av themaet. Det kom også to personer fra ASU, hvorav den ene ikke kunne tysk, og da over  90 % av tilhørerne ikke kunne engelsk var kommunikasjonen med den ene personen litt vanskelig, men en «bytur» ble det jo!

Men tilbake til herr Lang, da han gjerne forteller om sin heltedåd, stjele to ekte bergenske brosteiner! En får det inntrykket at livet sto på spill, derfor foreslår jeg at NLK til årstreffet i 2020 organiserer 2 steiner fra Måstad, jeg betaler gjerne slipingen, slik at brosteinene kan leveres tilbake til Bergen kommune. Vi slår da »2 fluer i en smekk», herr Lang får lettet sin samvittighet og medlemmene slipper hvert år måtte høre om hans «heltemodige»  innsats.

På Ål skjedde det noe som radikalt endret Baerbels og mitt syn på NLK! På årsmøtet leste jeg opp et forslag, som mange av medlemmene støttet, bl. a. 3 æresmedlemmer! Det gikk om å høyne idealvekten på hundene med 0,5 kg. Istedenfor å komme med en saklig diskussion, hoppet herr Lang opp og begynnte å «fabulere» med 0,5 kg Tine smør i den høyre hånden og en Lundehund i den venstre. På «podiet» gliste både møtelederen og klubblederen «fra øre til øre» og fant det veldig morsomt at vi alle som kom med forslaget ble holdt for narr! Særlig Baerbel fant det lite morsomt å sammenlikne Lundehunden med en smørklatt og ble mektig forbannet over en slik innstilling om Lundehunden, etter hennes mening viste det null respekt for rasen! Dagen etter hadde vi begge et møte  med styret og ASU hvor vi skulle redgjøre for 3 bachelorarbeider over Lundehunden. Da kom jeg på et tidlig tidspunkt til å si «jeg syntes klubben gjør lite for de enkelte medlemmene...», lenger kom jeg ikke, da spratt herr Lang opp som troll fra en eske «nå må jeg få lov å protestere....» og så fikk vi høre om alt det gode, særlig ASU gjør for medlemmene!

Baerbel hadde for mange år siden kjøpt endel aksjer som hun hadde solgt. Hun  hadde tenkt å opprette et NLK forskningsfond på 100.000 € og senere 50.000 €  til. Etter disse utfallene fra herr Lang sa hun, «så lenge jeg lever skal NLK ikke få «et rødt øre av disse  pengene». Vi ble senere enige om å endre hele opplegget, jeg bygger nå opp et et fond på, i første omgang 100.000 €,  hvor NLK og samarbeidsklubber og forskere som har tilknytning til disse klubbene ikke får noen tilgangl. For å få penger fra fondet må det hovedsaklig gå om Lundehunden. Til å styre den faglige delen av vil jeg få hjelp av tre professorer (CH, D, F). Til informasjon for ASU kan jeg opplyse at disse forskerne ikke er verdensberømte! Videre kan jeg opplyse at vi har fått en henvendelse om 10.000 €  til et prosjekt!

Å diskutere med ASU-medlemmer er også meget vanskelig. I Mosjøer ville jeg ta f. eks. lufte en idee og måtte først bruke ordene «genetisk variasjon før» og «genetisk variasjon nå», men da ble jeg avbrutt og fikk et kurs, at før ble mange valper drept og at det hadde funnet sted to «flaskehalser» slik at variasjonen før og nå ikke kunne sammenliknes osv.  Jeg hadde noe helt annet i tankene, men det interesserte ikke!.

Etter et interessant bidrag av Roar i LN om foring av Lundehunden, kom det i nummeret etter et bidrag om hvor trist Lundehundeieren ville være hvis hunden hennes døde og det viste seg at den var blitt feil foret! Det var «søtsuppe» av værste slag og hadde passet bedre i et «yellow  press» blad. Liknende «søtsuppe» ble presentert i Mosjøen, der fikk vi høre hvor ille en gråter når en mister en Lundehund pga. IL. Hvordan det ser ut inne i meg når en av mine hunder, uansett grunn,  forlatert denne verdenen, angår kun hunden og meg, det angår ikke en medlemsforsamling og jeg trenger heller ikke noen medlidenhet fra en medlemsforsamling!

Hvor arrogant medlemmer blir behandlet av styret/ASU er dette eksemplet: Lundehund eV hadde laget et 12 siders info-hefte på tysk og fransk. Baerbel og jeg hadde oversatt det til norsk. Før det skulle trykkes spurte vi NLK om vi skulle dele utgiftene og trykke tilsvarende flere eksemplarer.  Både Lundehund eV og NLK skulle stå som utgivere. Svaret vi fikk, var NLK var ikke interessert og forøvrig hvis noen var interessert i Lundehunden ville de kjøpe lundehundboka. Etter at jeg på de siste årstreffen har delt ut enkelte eksemplarer til kjente, har jeg fått flere forespørsler fra ukjente Lundehundeiere, som syntes heftet er så fint at de har bedt om å få noen eksemplarer for å gi det til interesserte! Kan det være at grunnen til avslager var at vi ikke hadde bedt styret/ASU om tillatelse å lage et info-hefte, og for å si som Aukrust (Simen eller bror min), «Egeninisjative, de æ fa’li de».?

Tilslutt vil jegkomme litt inn på valget av ASU’s medlemmer. De velger seg selv, blir godkjent av styret og blir sittende så lenge de vil! Jeg regner med at NKK godkjenner ordningen, de vil ha «enstemmige» beslutninge («Enig og tro til Dovre faller»). Da jeg vel er en av de få medlemmene som har stiftet bekjennskap med både Gestapo/Wehrmacht/hirdenj (jeg var så liten at jeg ikke hva folk som bl.a. hentet min far) og Stasi (hentet meg) er jeg temmelig ømfindtlig når det gjelder demokratiske regler!. Nå regnes desvæ

rre  ikke hundeklubber som lysende eksempler på demokratiske organisasjoner, det er ikke for ingenting at investigative journalister regner bl. a. FCI, FIFA og FIA som temmelig «mafiøse» organisasjoner og «fisken stinker som kjent fra hodet av og nedover».

13.8.2019: Kari Margrethe Haugland

Her kommer det innlegget jeg skulle holde på medlemsmøtet i Mosjøen, på vegne av en mengde medlemmer som mener at krysningsprosjektet ødelegger vår norske kulturskatt, Norsk Lundehund.  Vi mener det har kommet på ville veier og at det nå er på nippet til til komme ut av kontroll.  Jeg har sendt det til styret i NLK og Jon Waktskjold. Videre har jeg sendt det til noen andre av oss som er enig med meg  i dette, så de ser hva jeg skulle si.

Mvh Kari Margrethe Haugland



INNLEGG TIL MEDELEMSMØTET I MOSJØEN.

 

Når jeg har valgt å si noe idag, er det fordi jeg er bekymret, engstelig, redd for hvordan det skal gå med utviklingen av Norsk Lundehund og klubben vår også.

Jeg er ikke ute etter å starte en krangel, jeg respekterer alle de som de har krysningshunder, har også gode venner blant disse, derfor ønsker jeg også å bli respektert når jeg har et annet syn på denne saken.  Det jeg vil ha fram,er at det er st veldig delt syn i klubben på krysningsprosjektet og at jeg representerer de som mener at dette vil ødelegge rasen, og at det ikke trengs.

Jeg ønsker å bli respektert ved at jeg ikke blir avbrutt før jeg er ferdig.

 

Styret og Krysningsgruppa vet hvor jeg står i dette temaet, da jeg har skrevet noen mailer i løpet av det siste året , også til NKK. Pga at jeg ikke har fått et svar som jeg har vært fornøyd med, vil jeg stå fram idag, også fordi jeg har hatt kontakt med andre oppdrettere og lundehundeiere som er enig med meg.  Noe av det jeg bringer fram her i dag er også hentet fra et brev som Roar Torsteinsen og Helge  Tollefsen skrev til NKK , men har ikke fått svar tilbake.  Det er 3 av 4 æresmedlemmer i NLK - Margit med LInesvikens kennel, Anne Lise og Roar Torsteinsen med Maahornets kennel som står bak meg her.  Jeg hilser dere idag fra Anne Lise som gråt sine såre tårer i telefonen til meg og sa hun var  takknemlig for at jeg ville snakke på alles vegne.  De orket ikke komme til Lundehunddagene pga Krysningsprosjektet og måten de har blitt oversett på. Så når dere ser meg stå her, er det en lang rekke usynlige medlemmer som står bak meg. Også Palunas og Lyrypas med over 100 valper etter seg.

 

For de som ikke kjenner meg, er jeg Kari Margrethe Haugland og har hatt lundehund siden 1983.  Mitt kennelnavn er Lundeheim og da jeg startet mitt bekjentskap med rasen, var det Sofie Schønheyder jeg hadde kontakt med.  Hun lærte meg alt om rasen og satte meg grundig inn i arbeidet med avlen på rasen.  Jeg var da tillitsmann i Rogaland i en del år, til Liv Skjervik overtok.      

Det vil si at jeg kjenner historien og utviklingen godt gjennom 36 år.  Jeg har sett en rase som har hatt en kolossal utvikling på mange områder.  Den har ekspandert fra 5 individer til ca 1750 på verdensbasis, takket være et helt unikt avlsarbeid.  Ja - det var ren utopi at det skulle gå an å berge en rase på et slikt grunnlag. 

 

Hva ser vi nå?  Vi ser en rase som har blitt meget populær. De siste årene har nye interesserte kommet til, både som oppdrettere eller bare for å ha en firbent venn.  Vi ser hopetall på utstillingene som høster heder og ære og dommerne har også begynt å verdsette lundehunden mer enn før.  Mange har fått lære om rasen, vi har oppdrettere som er de beste i verden, vi ser lundehunder som blir champion i Russland, Kasakhstan og USA.  Lundehunden finnes nå over hele verden.  Vi må være på vakt!  

Vi har en enda større oppgave å ta vare på rasen nå som rasen har blitt så mangfoldig og meget populær i hele verden, å ha kontroll på hva som skjer med vår unike kulturskatt blir vanskeligere. Derfor er det også viktig at styret og de styrende organer i NLK bruker krefter og penger på å ha kontroll på rasen, slik at vi kan arbeide for å gjøre det beste for denne unike kulturskatten.

 

Vi ser videre en rase som er helsemessig god og sterk, som har overlevelseskraft innebygget i seg.  Ellers hadde ikke rasen formert seg slik vi har sett.  I alle raser forekommer det sykdommer, fysiske problemer og arvelige sykdommer.  Det er kun en lidelse som antagelig er forankret i vår rase - Intestinal lymfangiectasi - IL, noe som alle andre raser og mennesker også får, men som vår rase har slitt mer med. Når vi ser på utviklingen her, er det verdt å nevne at denne lidelsen ikke har blitt verre med årene.  Da jeg startet for 36 år siden var det oppdrettere som ga opp pga hunder som døde av antagelig  IL.  Jeg bruker ordet antagelig fordi det har kommet fram i de senere år at lundehunder får lettere Giardia enn andre raser og symptomene er lignende IL.  Når vi kommer med en lundehund med mage/tarm lidelse til veterinæren, har veterinæren kun en tanke i hodet:  dette er en IL - hund!  Det har vist seg at dette ha vært fatalt for mange lundehundeiere, da det har vært parasitter / Giardia.  Pga dette er det viktig at Giardia gruppa i NLK får fortsette sitt arbeid.  Vi må også prioritere et slikt arbeid som kan tjene til Lundehundens beste og bruke medlemmenes penger til dette arbeid. Det er helt uforståelig og vanvittig at den legges ned.

 

(Etter Roar og Helge sitt brev til NKK ) «For noen år siden ble en del medlemmer  invitert til RAS seminar der det i hovedsak ble diskutert hvordan IL kunne bekjempes medisinsk ved at det ble forsket på tilstandens opprinnelse. Dette har utviklet seg til å bli et  krysningsprosjekt som etter vår mening er på ville veier.  På det nevnte seminar ble det opplyst at en Tysk forsker hadde funnet genet for IL hos hund.  Det ble hevdet at det ved innkrysning av en annen rase ville det bli mulig å avle bort IL. Og at det var mulig å følge med om genet ble avlet bort.  Det var en viss enighet om at dette kunne prøves.  Senere har det vist seg at den tyske forskeren ikke hadde funnet genet for IL.  Nå hevdes det fra forkjemperne for krysningsavl at det er sannsynlig at alle Lundehunder har et gen som kan føre til sykdommen.  Av den grunn greier forskere ikke å finne genet.  Nå har forkjemperne for krysningsprosjektet endret målsetting fra å avle bort genet for IL til at det skal avle frem hunder med å bedre fertilitet og innavlsdepresjon.  Så her har målet blitt endret underveis.

 

Vi er ikke genetikere, så vi skal ikke gå i detalj på hva som skrives i artikkelen om genetikk, men det er ikke vanskelig å finne informasjon på internett der det beskrives hvordan mislykkede krysningsegenskaper dukker opp tiår etter at krysningen har funnet sted.  Vi vil også påstå at Lundehunden er friskere enn alle de rasene som er parret med Lundehunden eller planlagt å parres med lundehunden. «

Styret og de styrende organer i NLK burde heller bruke tid , krefter og penger på å arbeide videre med forskning på IL. 

 

La oss se på hva historien til arbeidet med å berge vår rase sier:

Det har vært forsøkt å ødelegge Norsk Lundehund som egen rase tidligere fra NKK sin side.  Denne påstanden kan dokumenteres.  I 1967 etter flere års kamp mot NKK så lykkes det å få opprettet lukket stambok for Norsk Lundehund.  Dette skjedde i perioden fra 1962 til 1967.  NKK oppfordret nærmest eiere av hunder som lignet på Lundehund til å bli med på utstillinger.  Til og med hunder som ikke var påmeldt ble av enkelte dommere tatt med i ringen og bedømt.  Disse handlingene fikk støtte fra leder av NKK.  Roar Torsteinsen  sitter på mye korrespodanse om saken. Men takket være at NLK hadde eget stambokregister og dermed full kontroll over renrasede lundehunder så ble ikke rasen ødelagt den gangen.  

På Veterinærhøyskolen ble det også gjort et forsøk med innkrysning i tilfelle den renrasede avlen skulle mislykkes.  200 renrasede hunder ble satt som første mål.  Det ble også enighet om at det ikke skulle selges ut av landet før dette målet var nådd.  Da NLK passerte 200 renrasede lundehunder ble forsøket på Veterinærhøyskolen avsluttet og vi fikk lov å si  at rasen var berget. 

 

 

( Etter Roar og Helge sitt brev ) «Og nå er vi igang igjen . Det er fremdeles noen få oppdrettere som har drevet med oppdrett helt siden klubben ble stiftet.  Faktisk har de familie som drev oppdrett på Værøy på 20 og 30 tallet .  Riktig mat er svært viktig, en oppgave NLK har arbeidet med i alle år.  Dette er en prioritert oppgave i klubben som gir stor helsegevinst.

Etter at NLK fikk kjempet gjennom lukket stambok i 1967 og ny ledelse kom i NKK, har samarbeidet mellom NLK og NKK vært godt og ført til imponerende gode resultat.  Det kan nevnes at da NKK feiret sitt 100 års jubileum i 1998 var redningen av Lundehunden et stort poeng i talen fra FCI representanten.  Det er med beklagelse vi nå konstaterer at enkeltpersoner i NKK med meget tvilsom begrunnelse har presset NLK til å krysse Lundehunden med ikke mindre enn 3 andre raser. «

 

 

La oss se litt på dette:

Norsk Lundehund er en urhund med særegenheter som ikke finnes i andre raser samtidig.  Av historikken vet vi at den har røtter langt tilbake , den levde i flokk og med naturen, av naturen.  Den visste hva den kunne spise ute, den fikk valper som naturlig var for rasen - 1-5 i kullet, enkelte tisper ble aldri drektige og enkelte hanner ville ikke parre, slik det er i naturen ellers.  De var kjærlige og hegnet om flokken sin og alt dette ser vi i dag. 

 

VI KAN IKKE FÅ TILBAKE TAPT GENETISK VARIASJON HOS NORSK LUNDEHUND VED Å BLANDE INN ANDRE RASER!!

 

Men hva får vi ?  Vi får de andre rasenes arvelige sykdommer forplantet i vår rase.  Vi får en utvannet norsk lundehund som ikke kan kalles ved det navn lenger. Det nytter ikke hvor mange år det skal gå.  Det har allerede blitt plantet ved første blanding!!

 

NKK og NLK har et særskilt ansvar for å ta vare på Norsk Lundehund.  Hunden med anatomiske særegenheter som knapt finnes hos noen annen hunderase.

 

Hva har vi allerede sett av arbeidet som er blitt gjort med krysning?

Jo , vi har fått en meget uheldig «snakkis» rundt om i det ganske land av folk som ikke vet nok om historikken og om selve rasen .  Mange av oss kan bekrefte at folk har kommet bort til oss og sagt:  « Åh , er det en norsk Lundehund du har?  Det tør jeg aldri anskaffe meg. De er jo så syke. Jeg vil mye heller ha en blanding av Lundehund. «

Vi spør hvor de har det ifra?  «  Det vet da alle,  alle snakker om det « svarer de.

Ja. hvor får de det fra? 

På Fb gruppene våre ligger det mye.  Jungeltelegrafen sprer seg lett.  Jeg gremmes over de som legger ut at nå har det blitt foretatt en parring mellom en lundehund og en buhund eller islandsk fårehund eller norrbottenspets, og krysningsfolka heier det fram, og fler og fler er med i ropet : « skal ha , skal ha …blandinger « Det sies at vi som er imot er noen idioter og vet ikke lundehundens beste.  Jeg vet nå ikke hvem som er mest naiv.

 

MAN TUKLER IKKE MED EN URHUND!!!

 

Den Norske Kulturarven.

NLK har i alle år i samråd med NKK og Veterinærhøgskolen drevet bevisst avl for å ta vare på Den Norske Kulturarven som Lundehunden er.  Det har vært en stor glede å følge fremgangen for rasen.  NLK har i alle år ført nøyaktig kartotek for alle hunder.  Slik at klubben hele tiden har hatt kontroll på rasen. De siste 20 årene har det ikke vært nødvendig med noen form for innavl.  Det er derfor ubegripelig hva som har blitt så mye dårligere de siste årene etter at NLK har hatt 50 år med jevn fremgang for rasen.

 

Vi kan egentlig melde dette krysningsprosjektet til Mattilsynet, med en paragraf som sier:

 

« Mattilsynet har forvaltningsansvaret for dyrevelferden .  Dette reguleres av dyrevelferdsloven, som trådte i kraft 1.1, 2010.  Loven skal fremme god velferd og respekt for dyr.  Dette er en viktig del av Mattilsynets oppdrag.  Dersom dyreeier bryter loven og ikke håndterer dyrene på en tilfredsstillende måte, har Mattilsynet rett og plikt til å gripe inn.»

 

Vi mener at rasen Norsk Lundehund ikke blir forvaltet på en forsvarlig og tilfredsstillende måte.  Jeg vil si det så sterkt at det er en kriminell handling som NKK har startet her. Vi mener at det først og fremst er NKK som har startet denne handlingen og ved god hjelp av enkeltpersoner i NLK har gjennomført dette fatale arbeidet.

 

Stans Krysningsprosjektet før det er for sent!!!

 

Rydd opp i det krysningsprosjektet har resultert i - det trengs flinke folk å få dette på rett kjøl igjen!!!

 

Er det allerede tapt, forlanges det at alt som vedrøres krysninger skal gå ut av NLK og danne sin egen klubb., slik at vi fortsatt kan beholde den rene Norske Lundehunden. 

Dere hevder at det er gode folk som er med på krysningsprosjektet, og hva er da vi andre?  Det er kun folk som er med på krysningsprosjektet som får komme inn i de styrende gemakker i NLK.  Vi andre blir uglesett. 

 

Krysningsprosjektet avler på det vi kan kalle en sidepopulasjon og har ingenting i NLK å gjøre.  Det er ikke rett at vi andre som  fortsatt vil avle på den ekte, rene norske kulturskatten Norsk Lundehund skal gå ut av klubben.  

Men det er slik det blir, hvis det ikke blir gjort noe .  NLK har blitt en splittet klubb.  Det som før var en hundeklubb som andre raseklubber misunte, har blitt splittet.

 

Jeg avslutter med Sofie Schønheyder sine ord.:

 

« Jeg tror at det som har gjort det mulig å drive arbeidet med Lundehunden i disse årene med så mye uvisse … så mange spekulasjoner og løse rykter, har vært den fantastiske lojaliteten innad i klubben… et unikt samhold…. Det er som om alle forstår at når vi er så få, så må vi holde sammen… Det er ikke bare rasen som er spesiell, det er i sannhet eierne også !

Lundehundfolket har ikke tenkt å gi opp ! Lundehunden er hundeverdenens siste stykke uberørt natur i Norge.  Det er vår plikt å ta vare på den!

 

Husk at vi må styre etter Polarstjernen, selv om vi ikke når den «

 

 

Kan vi få tilbake dette samholdet i NLK igjen?  Kan vi enes om å bevare det siste stykket norsk natur igjen?  Den ekte. rene Norske Lundehund!

 

 

Mvh Kari Margrethe Haugland- på vegne av oppdrettere og eiere av Norsk Lundehund

13.8.2019: Stein-Erik Greter

Etter å ha lest igjennom Kari’s bidrag flere ganger er jeg stort sett enig i hva hun skriver og støtter henne fullt opp! Noe hadde jeg skrevet anderledes og et par ting er jeg uenig i!

2.9.2019: Liv Skjervik


Her er noen ord fra meg om det bedrøvelige krysningsprosjektet.

Jeg er sterkt imot å blande inn andre raser i lundehunden!

Det virker som krysningsprosjektet er det som blir fokusert mest på av de som sitter i styret i Lundehundklubben. Vi «vanlige» oppdrettere som forsøker å fremheve den renrasede avlen blir skjøvet litt i bakgrunnen. Når det blir offentliggjort et nytt kull med krysningsvalper er det et «fantastisk flott kull» og masse bilder av valper og foreldre, selv om det kanskje bare er en eller to valper i kullet.
I medlemsbladet er det avsatt flere sider i omtalen av disse valpene/hundene.
Blir disse hundene tatt inn i den rene lundehundrasen er jeg redd det blir tilført disse hundene endel sykdommer som ikke finnes i rasen hittil, ved å krysse inn tre andre raser. Og lundehunden vil etterhvert miste sine egenskaper som er så unike i rasen. Dette er en katastrofe for vår enestående og kjære lundehund!
Vi trenger ikke å få tilført sykdommer som ikke har vært kjent i rasen tidligere!

Veterinærhøyskolen som utdanner nye veterinærer burde også ta lærdom av at mange lundehunder blir feildiagnostisert når de skal behandles for et eller annet mageproblem som langt fra alltid er IL ! Hvor mange lundehunder som er feilbehandlet eller avlivet på grunn av feil diagnose vet man ikke, men det er dessverre mange!

Mvh
Liv Skjervik,  kennel Paluna
Oppdretter og eier av lundehund siden 1990.

3.9.2019: Ilzite Smiltane Stein og Sven Arild Stein

Jeg og mannen min har lundehunden Maahornes Maasta, som blir fem år i november. Mannen min er medlem i norsk lundehundklubb.Vi kjøpt Maasta  fra Anne Lise og Roar Torsteinsen. Mannen min kjenner de fra tidligere tider da han eide  to andre lundehunder (det var i perioden 1973-1991). Det gjør meg vondt i hjertet å høre hva det blir gjort i lundehundklubben med det krysningprojektet. Jeg synes det er helt feil, krysningprojektet redder ikke lundehunden. Å krysse lundehund med en annen rase er etter min mening helt feil, det blir blandingshund.

Skelettet til en lundehund er helt unikt, det er kun en annen rase som har noe liknende. 

Man blir det man spiser. Man skal ha riktig kosthold pluss mosjon mer fokus. Det er som med menneskene, kosten er veldig viktig!

Det er helt uakseptabelt fra styret i lundehund klubben og ikke høre på oss som synes at krysningprojektet ikke redder lundehunden. 

Folk tør ikke å si ifra, fordi man ikke blir hørt, man blir avvist. 

Dette er ikke akseptabelt i et demokrati, alle som er medlemmer i lundehundklubben har rett å si ifra og bli hørt.

Jeg er for ren lundehund og  at man skal ha legge mye mer vekt på riktig kosthold.

Mvh Ilzite Sm. Stein  og Sven Arild Stein.

06.09.2019: Stein-Erik Greter

I forbindelse med Liv’s innlegg har jeg 3 spørsmål:

  1. Det er en kjennsgjerning at enkelte Hunderaser er predestinert til å få en eller flere sykdommer hyppigere enn andre raser. For Lundehunden gjelder det IL. Hvilke er de rasespesifikke sykdommene hos de rasene som blir innblandet i Lundehundrasen? Det ville være fint hvis ASU kunne svare på dette spørsmålet i nær framtid og da i Lundehund-Nytt da dette er av almen interesse for alle medlemmene! Hvis ikke ASU kan svare på dette spørsmålet bør de henvende seg til de «verdenskjente» forskerne som følger «blandingseksperimentet» og hvis det ikke frukter, direkte til FCI.
  2. Vi vet at at for å gjennomføre en parring kan en Lundehundhann nesten overvinne en hvilken som helst hindring for å kunne foreta parringen ( s. Norsk Lundehund (s. 9) utgitt av Lundehund e.V.). Jeg vil derfor gjerne vite hva som skjer med valpene hvis en Lundehundhann (ren) ubemerkt parrer seg med ei blandingstispe, hhv. hvis en parringslysten blandingshann ubemerkt har klart å parre seg med ei Lundehundtispe (ren). Hvis en ikke vet hvilken hann som har parret tispa har vi å gjøre med en tjuvparring! Hvem er faren og hva skjer med valpen(e)? For å forebygge slike problemer MÅ NLK bygge opp en DNA-bank hvor ALLE hannene og tispene blir registrert. Siden blandingseksperimentet tross stor tvil blandt mange medlemmer (+/- 1/3 ?) gjennomføres, må DNA-banken betales av NLK. Disse kosnadene omfatter blodtakning, bearbeidelse -alså ikke bare nedfrysning, men separering slik at de holder seg «evig»- og av sikkerhetstilsyn lagring på 2 forskjellige steder. Dette blir ingen billig affære, men da NLK har råd til «eksperimentet blandingshund», må de også ha råd til dette om så mer, da dette er en sak som alle medlemmene er tjent med! En slik DNA-bank kan også være nyttig ved andre problemer (Norsk Lundehund e.V. har derfor for flere år siden opprettet en slik DNA-bank!).
  3. De som ikke vil ha fremmedblod inn i sine kull må på en eller annen måte også senere vite om hunden de kjøper, hhv. bruker i avl, er 100 % renraset eller ikke. Det kan uten videre  hende at den innparrede rasen innfører en eller annen  sykdom som ikke opptrer i første ledd, men først i n’te. Hvis grunnen til den nye sykdommen er multifaktoriell (s. IL) eller beruhen auf dominante gener, så har en fått et problem! Selv om NLK da har anerkjent hundene som renrasede så er det viktig  for de som avler rasen å vite om de hundene som blir brukt til avl er renraset eller ikke. En blandingshund vil aldri bli 100 % renraset! En regner med at det oppstår ca. 50 nye mutasjoner ved hver parring og erfaringen sier at de nye mutasjonene i første omgang enten har ingen eller en negativ innflydelse på rasen. Hva som skjer ved senere parringer med tilhørende mutasjoner kan en ikke forutsi! Alle hunder som stammer fra blandingshundene må derfor også i «all» framtid merkes spesielt.

09.09.2019: Anne og Kjetil Nygård

Eit innlegg om våres opplevelse av Norsk Lundehund treff i Mosjøen på årsmøtet. Eg var så Takknemlig og glad den dagen Eg kunne få meg en lundehund og er evig takknemlig. Eg forstod at det var eit krysning prosjekt på gang, sa i fra med en gang at Eg ikke ønsket å bruke min tispe i det prosjektet. Det var helt i orden. Fornøyd lundehund eiger er Eg og verdens beste lundehund klubb. Eg har satt meg mere inn i dette med krysning prosjektet... Og da spesielt etter at Kari Margrethe Haugland hadde innlegg i Mosjøen på det norske lundehund treffet, så reagerte vi på hvordan Hu ble på en måte satt på plass. Eg skjønner det er sårt og vanskelig å miste sine kjære hunder og vi veit at lundehunden kan ha en svakhet med tanke på IL. Dermed skjønner eg ikkje hvorfor det skal lurt å innføre buhund avl... Med lundehund... Dermed får en inn buhund gener på godt og vondt... Eg synes og det ble rett og slett veldig vondt under årsmøtet med tanke på det å skille sak og person. Kari Margrethe representerte mange som er imot eller ønsker å stoppe krysning prosjekt. Eg la merke til at Kari Margrethe sa at hun hadde og vore med på krysning prosjektet til å starte med.. Men underveis så såg dei at dette ikkje var en lur ide allikevel. Eg synes det bør være rom for det i en så liten klubb at vi kan komme med alle sine synspunkter og bli respektert for det og ikkje person angrep. Eg trur alle er like glad og stolt av sine hunder og krysning hunder. Vi vil alle at norsk ur lundehund skal få bestå videre og Eg som ny oppdretter er fantastisk imponert over det flotte systemet til å finne egnet hanhund til min tispe... Og endatil så er det kun 0.58 prosent innavl. Så dermed har dere jo allerede klart å få dette til så etter mitt syn så tenker eg og.. Er det virkelig nødvendig å fortsette krysning prosjektet når det står så bra til med utviklinga til norsk Lundehund. Eg må og si at Eg har fått inntrykk av at folk er skeptisk til norsk Lundehund.. Pga at det blir mye snakk om krysning prosjektet og innlegg i medlemsbladet... Skjønner at folk tenker og trekker seg i fra å satse på norsk Lundehund.. For det kan oppfattes som om krysninghunder er sterkere og ikke har IL.... Eg selv tenker at vi må gjere det vi kan for den norske ur lundehundern trening kvar dag og holde dei borte fra mat som ikke er egnet for dei. Ellers så er det ikke alltid en kan styre naturens gang... At desverre noen er svært uheldig og får sjuke dyr og andre ikke. Tror ikke på noen måte at det er eigaren sin feil... Det er max uflaks tenker eg... Eg har stor respekt for alle dere som har oppdrettet norsk Lundehund i så mange år og så mange kull til at vi er det som vi er idag. Dere sitter inne med mye god kunnskap og erfaring og om noen av dere ser at krysning prosjektet bør stoppes så lytter Eg til det og ønsker at det kunne blitt en god dialog og evt revurdering. Eg er ikke på noen måte ute etter å gå til person angrep eller være usaklig... Men dette er våres inntrykk og det vi gjere osse tanker om. Uansett kva en måtte mene så synes Eg at alle må få komme med sine synspunkter og bli respektert for det og kunne føre en god dialog imellom osse og på årsmøter og andre møter og arrangementer. Alle vil bevare og ta godt vare på nasjonal skatten Den norske Ur lundehunden.

Hilsen kjempe fornøydde stolte glade lundehund eigar Anne og Svein Kjetil fra Jæren.

09.09.2019: Brevveksling styret-Kari

45.4 mottatt 16 juli

 En epost fra Kari Margrethe Haugland, som følte at hun ble forskjellsbehandlet under medlemsmøte i Mosjøen.

 Svar til Kari Margrethe:

Først vil vi i styret si at vi skal ha det høyt under taket i klubben vår og setter stor pris på at også de som er imot prosjektet får taletid og blir hørt.

Vi er fullstendig klar over at alle ikke er for prosjektet, som foregår i klubben. Men vi vil henstille alle til å vise respekt for alles meninger.

Styret kjenner seg ikke igjen i en del av kritikken som kommer mot oss.

 Ordstyrer, Jon fikk instruks fra leder før møtet om at flest mulig skal komme til orde, men at dersom et innlegg ble for langt måtte det oppfordres til at det ble stoppet eller avkortet.

Styret tar imot innlegget som et innspill i debatten angående krysningsprosjektet.

 Styret kan ikke forholde seg til facebook -sider som styret ikke har kontroll med.

 Dersom du ønsker svar på konkrete spørsmål, må dette rettes til styret for behandling. Innlegget kan derfor ikke besvares på en annen måte.

Innlegget endrer ikke noe i mandatet og jobben som  videre gjøres i prosjektet.

 I forhold til punktet om hvem som får være med i styre og stell i klubben, må det enkelte medlem sende inn forslag til valgkomiteen på representanter. Da er det årsmøtet som bestemmer hvem som skal velges inn.

Det er ikke krav til de som sitter i styret til å være forkjemper av saker og prosjekt som dukker opp i løpet av et styres funksjonsperiode. Styret må forholde seg til de prosjekt som godkjennes av aktuelle instanser eller ved vedtak som er gjort på årsmøte eller styremøter.

 Styret foreslår å invitere Mattilsynet til vårt seminar som skal arrangeres til neste år i forbindelse med revideringen av RAS. 

 

 

Vennlig hilsen leder nlk


Merete Evenseth

 

Idag fikk jeg dette svaret fra leder i NLK. 

Jeg har ikke noe å si til dette svaret , fordi jeg synes det atter en gang er bare ord som ikke betyr noe. 

Hvem viste respekt overfor hvem på medlemsmøtet ? Hvem hadde innlegg om de slemme menneskene i 10 minutter ? Hvem sto og gråt krokodilletårene sine over at hun hadde mistet sine hunder i IL ? 

Hvem slo i bordet da de hørte et ord de kunne ta meg på, men hørte overhodet ikke sammenhengen av setningen ? 

Var det diskusjon om at Turid Helfjord skulle ha et innlegg før meg og ble hun stoppet eller spurt hvor lenge hun skulle snakke ? 

 

Det måtte godkjennes av flere før jeg endelig skulle få komme til med mitt innlegg . 

Jeg sa i mitt innlegg at jeg respekterte alle, de som også var for krysningsprosjektet , men jeg representerte de som ville stoppe dette prosjektet . Og jeg venter å bli respektert tilbake . Ble jeg respektert ? Blir jeg respektert nå? 

 

Må si jeg er ikke overrasket over svaret jeg har fått av leder. 

 

Mvh Kari Margrethe

10.09.2019: Stein-Erik Greter

En liten kommentar til innlegget fra Anne og Svein.

Også i Tyskland går det rykter om at blandingshunden er IL-fri. Hvem som har satt det ryktet ut i livet vet jeg ikke, men jeg tror med 100 % sikkerhet å kunne si at det ikke er noen som er imot blandingsforsøket!

14.09.2019: Stein-Erik Greter

En tysk genetikprofessor- ikke verdensberømt som de forskerne ASU samarbeider med- har skrevet en artikkel hvor han tar opp problemet «innblanding av fremmede raser i en annen rase»: ««Blut-Auffrischung» bei kleinen Rassen?». Han viser til at det kan oppstå problemer, hva som blir dysset ned hvis en snakker med folk som organiserer Lundehundinnblandingen! Jeg vil derfor anbefale disse folkene å lese den artikkelen, muligens de da kommer ned på jorda igjen, ikke at det er bare-bare!

01.10.2019 Kristin Løvseth Myhre

Hei.
Jeg er blitt bedt om å sende inn mine synspunkter ang. krysningsprosjektet og dens nødvendighet.
I mine øyne er dette et hastverksprosjekt der de involverte kun er ute etter å få navnet sitt i historiebøkene. Etter min mening blir det i skammens kapittel😏
Når vi leser på hvorfor de krysser så er det blandt annet for å øke fertiliteten på rasen, de vil altså ha større kull. Jeg mener det ikke er normalt for rasen å få store kull. Dette er en urhund nært beslektet med rev og ulv. Hverken rev eller ulv får store kull. De får ikke flere valper enn de klarer å fostre opp, dette er også naturlig for Lundehunden.
Når det gjelder sykdommer, har ikke Lundehunden mye sykdom i forhold til andre raser. Det eneste de kan være utsatt for er IL, men det ser ut som lundehundeiere er veldig opplyste når det gjelder IL, og klarer mer eller mindre å unngå utbrudd.
Lundehunden er en robust rase og den klarer seg uten innblanding av gener fra andre raser. Og hvis det absolutt var nødvendig med krysning, finnes det andre raser som er mer lik lundehunden enn de det krysses med i dag.
Dette er et prosjekt som for meg er uforståelig, og at hele styret i NLK står sammen dette er helt ufattelig trist.
Har tenkt å dra til Værøy neste sommer, og etter det skal jeg ta en avgjørelse om mitt videre medlemskap i NLK.
Dette er mitt syn på saken, og jeg håper og tror at framtiden er en ren Lundehund.

Med vennlig hilsen
Kristin Løvseth Myhre

05.10. 2019: Åshild Krogh Ulriksen

Jeg har vært inne på siden på "norgesposten" og har lest det som er å lese der. Jeg er så enig med de som er imot prosjektet. Er det virkelig slik at alt arbeidet med å bevare rasen har vært forgjeves ? Nå er det " inn " med blandingsvalper, og alle som har vært på finn.no og sett hva som averteres der kan se at det er mange som eksprimenterer med forskjellige "prosjekter". Jeg kan aldri tro at alt som byes frem er uhell. En person jeg kom i kontakt med på en reise sa, når hun fikk vite at det jeg hadde med meg var Norsk Lundehund. Oi, den rasen er jo så sykelig at NKK har  bestemt at den må pares med buhund eller et eller annet for at rasen skal bevares. Den rasen ville hun ikke ha.Hun ville ha ekte rase, men ikke Lundehund. Jeg ble temmelig paff og prøvde å forklare . Har hatt Lundehund i ca 35 år og ja jeg har vært bort i syke hunder, men at Lundehunder er stort sett friske vesener og alder på 7- 8 - 10 - 14 år beviser det. Derfor har jeg fortsatt ekte Lundehunder, for at det er en unik, herlig og frisk hund.  Det som kalles " Prosjekthunder"  er blandingshunder. Det kan aldri bli noe annet. Jeg er ikke imot blandingsvalper , de er både sjarmerende , fine og kloke ,men det er blandingshunder. Det som er iferd med å skje nu er et svik mot de som har jobba hardt gjennom mange år for å få lundehunden dit den er idag.  Hvorfor ønsker man at et kull hos Lundehunden skal være større enn det som er naturlig. Hvis NLK  fortsetter å reklamere for "prosjekthundene", vil det da gå an  å avle på ekte Lundehunderi fremtiden, eller blir det bare etterspørsel etter blandingsvalper for de er "friskere".  Jeg er skremt og bekymret for resultatet av den hyllesten som blandingshundene får.  Ser vi nu begynnelsen på slutten for Lundehundens eksistens.  Åshild Krogh Ulriksen.

13.10.2019: Kari Margrethe Haugland

«I had a Dream»

Det har blitt litt gode « bølger» mht oss som vil bevare Lundehunden ren, de siste dagene. 

Med denne lundehundfilmen som har inntatt fb de siste dagene , er det supermange  som   har delt den og kommentert den til fordel for oss. 

Jeg postet en drøm jeg hadde i natt og fikk kjempefine tilbakemeldinger på det. 

Jeg drømte at jeg deltok på et møte i lundehundklubben og ble bedt om å si noe av møteleder. Jeg hadde ikke forbedredt meg på det, men gikk opp på talerstolen og sa det jeg mente i oppriktige ordelag ( og jeg husket hvert et ord da jeg våknet ) og nede i salen  satt alle dere i vår fb gruppe for å bevare Lundehunden ren og dere gråt og sa høylydt at blandingene måtte stoppes. Og etterpå kom Merethe og sa at jeg snakket godt . 🤣🤣

Det er slik det blir når man engasjerer seg i noe. 🤣🤣🤣 

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på drømmen om at sammen er vi dynamitt og dette er et tegn om at vi ikke må stoppe , og det vil nytte til slutt . 👍😀 

Det er jo rene galskapen dette med krysningsprosjektet . Hva Christen Lang virkelig kan gjøre med dette, er helt uforståelig . Jo mer og mer jeg tenker på dette, jo verre galskap blir det !!! 

Det MÅ stoppes !!! 

Bare se på rasen vår nå. Nå har vi jo virkelig kommet over grensen til å være på randen av å dø ut. Store fine kull i gjennomsnitt . Friske flotte hunder, som er rasetypiske . 

Nei og nei !!! Krysningsfolka MÅ stoppes!!! Krysningsfolka elsker ordet « innavlsproblematikk « - alt er dette ordet - hanner som ikke parrer - kull med få valper - IL - ....etc... men fakta er at dette kun er en påstand uten sannhet . 

Mvh Kari Margrethe

22.10.2019: Stein-Erik Greter

Kryssningsavl

 

Hva vet vi om lundehunden:

 

  1. Den genetiske variasjonen er lav.

  2. Fra en generasjon til neste mister en for altid et visst antall rassetypiske gener.

  3. Innavlsdepressjon fører til:

 

a. Færre valper (+/- 3 er bra for en urhund)

 

b. Kortere levetid (bedre kjennskap til IL har ført til lengere levetid)

 

c. Gener som har feil (spaltet gane, Kryptorkismus =Einstein!)

 

Som en ser er punkt c. det eneste problemet som Lundehunden har!

 

Da ASU har valgt begynne med «innkrysningsavl» har de sikkert være klar over at det var en viss sannsynlighet at ASU-hundene kan få inn uønskede gener. Særlig ressesive uønskede gener kan hos krysningspartneren være heterozygote, dvs. i en ukjent form og dermed utbrede seg hos ASU-hundene. Da Lundehunden har like mange gener som ASU-hunden hunder er sannsynligheten for at blandingshunden kan få IL like stor som for den rene Lundehunden! I tillegg risikerer en, selv om sannnsynligheten er liten, at vi får inn et gen som Lundehunden ikke hittil har og som kan være bærer til en feil eller sykdom som den rene Lundehunden hittil ikke har hatt.

 

Hvis det kun går om å øke den genetiske variabiliteten hadde det greid seg en gang å bruke en hann fra en rase som er i nær slekt med Lundehunden. Etter 10-12 ledd foreta det samme igjen og dermed slippe det sirkuset som ASU nå holder på med. Forøvrig tror jeg en NGSD, som har flere av de spesielle egenskapene til Lundehunden og bare er uvesentlig større og ellers meget lik Lundehunden hadde vært en bedre innparringshund enn de som er blir brukt inntil nå.

 

Hva ASU ikke forteller er at når en flere ganger bruker en blandingshund videre i avl får en igjen en matadorhund og dermed igjen en mindre genetisk variabilitet!

 

I genetikken finnes uttrykket «tap av den genetiske variabilitet». Den underste grensen for å få en tilstrekkelig genetisk variabilitet over lang tid ser ut til å ligge på omtrent 1000 dyr og da Lundehundpopulasjonen ligger på omtrent 1500 individer ligger vi godt over minimumgrensen.

 

Da vi har ca. 1500 Lundehunder og et fornuftig parringssystem med meget lav innavlsgrad blir den genetiske driften forholdsvis moderat. For å opprettholde den genetiske variabiliteten og minske den tilfeldige genetiske driften så mye som mulig burde en forbedre det hittil brukte systemet! En annen grunn til å endre systemet er at jo flere valper en hund får, jo mer blir livmoren strapasert!

 

  1. Ei tispe bør ikke føde mer enn 15 valper.

  2. Ei tispe og en hann bør ikke få mer enn 10 valper sammen.

  3. Den øvre «valpegrense» for tisper og hanner enkeltvis begrenses til +/- 15 valper (s. Pkt. 1).

 

På den måten forhindrer en matadoravl, som ASU etter det som er blitt meg fortalt desværre av og til har tillatt! Hvis hundelisten er ført korrekt, så trenger en bare et par klikk for å finne det ut.

 

Spørsmålet er om den genetiske variasjonen spiller så stor rolle som ASU prøver å overbevise medlemmene om. Vi vet at Måstad er å betrakte som et lukket samfunn, dvs. at hundene der ikke hadde tilgang til nye gener. Vi må glemme ideen at det kom fremmede hunder til Måstad og parret seg der med de tispene som fantes. En antar at det maksimalt levde 200 hunder der – den øvre grensen har vel ligget nærmere 100 individer – og vi vet at Lundehunden har har levd der i mange 100 år. Da vi også vet at når ei tispe får løpetid følger de andre fort etter. Da vi går ut-i-fra at vi også hadde med et par α-hunder å gjøre så reduserte alt dette den genetiske variasjonen.

 

Da Lundehunden har forholdsvis lite peiling på genetikk ser det ikke ut til at dette har forstyrret den noe særlig.

 

 

 

2.11.2019 Kari Margrethe

Hei Stein Erik
Da jeg leste innlegget ditt i Norgesposten , må jeg bare si at det er godt å lese.
Jeg er så enig i dine refleksjoner.
Jeg ser det slik at de som nå sitter i dette utvalget (ASU) er meget ensporet og retter seg etter noen genetiske teorier som de kan stille seg bak, slik at de kan slå i bordet med at deres teorier er riktige å arbeide ut i fra , mht den genetiske variasjonen og innavlsproblematikk.
Det du sier , et derimot en helt annen vinkling på videre avl for at vår unike urrase har overlevelseskraft og å forbli en sunn og unik rase.
Det er nettopp derfor jeg har skrevet mitt krasse innlegg - for å skape en dialog som ikke har kunnet finne sted i NLK , pga den ensformige og strikte arbeidsmetoden ASU folkene har utvist blant medlemmene .
Vi kan ikke stikke under en stol at de har gått sine egne veier og har ikke vært åpne for de som ønsker å si noe imot . Styret og ASU kan hevde de har det « høyt under taket « og at de ikke avviser noen osv ... , men slik er det Ikke.
De har vist det motsatte . De er ute etter å stanse alle som ønsker å motbevise at de gjør noe fatalt for norsk Lundehund med den måten de har arbeidet på disse årene .
Jeg er meget glad for at det finnes muligheter til andre teorier og at man kan sette et spørsmålstegn ved de teorier NLK og NKK har gått ut ifra mht avl av Norsk Lundehund .
Mvh Kari Margrethe

18.11.2019 Lis Christensen

Krydsningsprojektet for Lundehunden:
Jeg var ikke så lidt overrasket, da jeg så billeder af en hanhund fra mit opdræt, var blevet parret med en
Norsk Buhund, i forbindelse med krydsningsprojeket.
Jeg undrede mig, at man ikke have søgt oplysninger om, eller spurgt mig, hvad der var af sygdommen IL i
hanhundens forfædre. Når man så parre en ren Lundehund ind igen på en af disse hvalpe, ja, så har man
stadig et gen for IL. Jeg ved ikke om man har gentestet hvalpe efter disse afkom, om hvem af hvalpen skal
gå i avl og hvem må der ikke avles med. Dette er jo vigtig hvis man ville fjerne genet for IL.
Ikke nok med at vi får andre sygdomme ind i vores race, som vi så kan kæmpe med, men ud i fremtiden vil
der også kunne dukke nogle hvalpe op, som er afkom af to ud i fremtiden tidligere krydsningshunde der er
blevet parret, måske fordi man tror man har købt en Lundehund.
Man har jo set det indenfor andre hunderacer, hvor mange problemer der er med at holde deres racer,
fordi man har blandet andre racer ind i avlsarbejdet.
Jeg har i mange år været stor opdrætter og dommer i hønseavl, og flere af disse racer er jo lavet på
blandinger af andre hønseracer gennem mange år. Jeg ved også at det ind imellem sker, at man har købt
dyr hjem for at blodfornyet racen, og at der så er nogle gener der laver en mutation, og så har man noget
afkom man ikke kan bruge til noget som helst.
Jeg har også i mange år været instruktør på både lydighed, agility og rally-lydighed, og jeg har jo også i
mange år rejst vidt omkring på udstillinger med mine hunde. Jeg har og er daglig i kontakt med mange
hundeejere, og jeg ved at vi har en meget sund hunderace, set i forhold til hvad andre racer kæmper med
af sygdomme. Mange af racerne har også allergier, bl. a. for kornprodukter, racer der har meget nervøse
hunde, så det er ikke bare vores Lundehunde som har dette problem. Nervøse og bange hunde kan også
skyldes miljø og levevis, min lundehunde er ikke særlige nervøse og bange.
Jeg havde for nogle år siden en god hunde ven, der var professor i biologi ved Universitet i Odense, og i
forbindelse med en anden af mine hunderacer, hvor vi også var rendt ind i begyndende indavlsproblemer,
fik han aftalt et møde med en af hans gode venner, som var professor i Avlsgenetik, og lavede analyser og
rådgivning på dette felt. Jeg var med på dette møde og fik på et tidspunkt lejlighed til at spørge, med
hensyn til vores Lundehund. Svaret jeg fik var, så at sprede vores race ud over landegrænser, hvad er der
blevet gjort, da miljø og leveregler har en stor indflydelse på hundens omgivelser.
Når jeg ser tilbage, da jeg startede med Lundehundeavl, hvor man fik 1 hvalp og der var hvalpe med
hareskår, ganespalter o. s.v. og i dag hvor man avler flere raske hvalpe, og for en Lundehund ret store kuld,
så mener jeg ikke at dette projekt har sine rettigheder i dag.
Man skal stadig huske på at Lundehunden er en naturhund, og i naturen for dyrene unger efter det føde
der er til rådighed i deres leveområder, og et kan vi ikke ændre på.

18.11.2019: Stein-Erik Greter

Brev til styret

Hallo!

Jeg, og ikke bare jeg,  har en mengde problemer med innblanding av fremmede raser i Lundehundpopulasjonen. Da det i hvert LN-nummer står hvor glimrende blandingsprosjektet går, mens de som er motstandere blir blokket ut (= ca. 50 % av de som driver med Lundehundavl og har reddet rasen). Det burde ikke mere enn rett og rimelig at disse en gang i mellom får lov til å komme til orde! Dog ikke slik som i Mosjøen, de som var for blandingsprosjektet fikk ubegrenset taletid, mens Kari Margrethe som er en av motstanderne fikk 10 minutter! I øyeblikket er stemningen blandt mange av de som er motstandere av  blandingsprosjektet ekstrem dårlig, de føler at de blir helt overkjørt (og det er desværre riktig), og flere mener at det ikke lønner seg fortsatt å være medlem i NLK!

Jeg tror styret vil være tjent med på Værøy å få en treff med paritetisk antall deltagere, men uten ASU og styret,de er for sterkt involvert.

Jeg hørte i Søgne i 2018 et rykte (fake news)??? som jeg ikke håper er sant, men er typisk for stemningen i klubben i øyeblikket. Hvis de som er for den rene Lundehunden stifter en ny klubb, kun for renrassede Lundehunder, vil de få et par 100.000 NOK i startkapital??? Hvis det stemmer og blir realisert, hva jeg ikke håper, vil/kan det få katastrofale følger! Hvis noe slikt skulle bli realisert, må jeg desværre gi styret og ASU pga. deres opptreden en stor del av skylden!

Apropos penger, Baerbel ville på Ål stifte 50.000 € og ved sin død testamentere videre 25.000 € til Lundehundforskning. 25.000 € lovet jeg henne å testamentere når jeg dør. Det ble det desværre ikke noe av. På vegne av flere andre kom jeg med et forlag om å høyne vekten på Lundehundene med 500 g. Da voknet formannen i ASU til live, men desværre ikke for en saklig diskussion. Nesten som ventet hoppet han rundt og «dret» ut de som kom med forslaget og sammenliknet mervekten for Lundehunden (venstre hand) med en 0,5 kg smørpakke (høyre hand). Da Baerbel kjente til hans oppførsel fra før, tok hun det ikke så ille opp, selv om hun mente det viste en viss mangel for respekt for rasen å sammenlikne Lundehunden med ei smørpakke fra Tine! Det som såret Baerbel mest og gjorde utslaget og ikke gi pengene til NLK var at styret satt og gliste og fant dette riktig morsomt! De 75.000 € (+25.000 € senere) er nå landet i et fond som skal gå, hovedsaklig til Lundehundforskning, men hvor reglene blir slik at hverken NLK eller deres søsterklubber i Norden  får noe glede av det, da de og deres forskere blir utelukket, En zoologe, en genetiker ( begge ikke verdenskjente) og jeg er i gang med å skrive betingelsene for å få forskningspengene!).

Her kan man si, «Liten tue velter stort lass».

----------------------------------------------------------

Den kommende teksten med svar fra styret/ASU må komme inn i LN slik at ikke bare de som er på årsmøtet får ALLE opplysningene!

 

Først en ting som er av underordnet betydning.

  • Det blir hevdet av ASU at de genetikerne som følger innblandingen er verdenskjente/-berømte. Jeg har snakket med noen genetikere, kjente og ukjente. INGEN deler ASUs oppfatning, en mente sogar «det eneste stedet disse genetikerne er verdenskjente/-berømte er innenfor NLK».

 

Så kommer vi til Blandingsprosjektet:

  • Ingen av innblandingsrasene er frie fra AD, HD og/eller øyeproblemer.
  • AD er hittil ikke blitt undersøkt hos Lundehunden à ukjent!
  • HD ble i Mellom-Europa i sin tid testet hos Lundehunden à 0 feil à HD opptrer ikke oftere enn det som er vanlig hos hunder!
  • I Mellom-Europa må i flere land en øyelysning gjennomføres før en hund kan brukes til avl. En liten rundspørring hos bekjente: Vi har hhv. har hatt 30 Lundehunder som er blitt testet med følgende resultat, 28 var feilfrie; 2 fikk 2-årig sperre, som ble opphevet à ingen Lundehunder har/har hatt oftere øyeproblemer enn det som er vanlig hos hunder!
  • De rasene som blir brukt i blandingsprosjektet er mer eller mindre beheftet med disse 3 problemene, tildels alvorlig. Her hjelper det ikke bare å teste foreldre og besteforeldre, hele slektsgreina f.o.m. besteforeldrene må til pærs!
  • Disse feilene fører til at ALLE blandingsvalpene kan få en eller flere av disse 3 problemene. Er de som er for prosjektet og har kjøpt en eller flere, klar over hvilke utgifter de og valpekjøperene deres kan få med sine valper, særlig hvis de skal brukes i avl?
  • Kan ASU GARANTERE at disse 3 problemene ikke kommer til å opptre oftere hos blandingshundene enn det som er vanlig hos hunder?
  • Hvem skal betale for dyrlegeutgifter en aldri har hatt før?
  • Er de som er imot innblanding også økonomisk ansvarlig, jeg mener NEI siden det ikke har vært en skriftlig avstemming for alle medlemmene , hvor alle problemene incl. kostnader er blitt belyst.
  • Hva skjer ved en tjuvblanding Ren/Blanding?  Her kan økonomiske problemer oppstå, hvem blir holdt ansvarlig?
  • En Blandingshund selv ikke behøver å ha disse problemene, men de kan arves videre i neste eller overneste generasjon. Derfor må en valp, uansett om det er 5. eller 50. ledd, som stammer fra en blandingshund få en tilleggsbokstav eller et annet kjenningstegn i det nasjonale ID-nummeret slik at de som holder seg til en renraset avl er på den sikre siden.
  • En dyrlege jeg kjenner godt var nylig på en kongress. Der spurte hun, etter oppfordring fra meg, hva de mente om innblanding av andre raser i Lundehundpopulasjonen med hensyn til sykdommer. De hadde stort sett den oppfatningen at Lundehunden kun hadde et problem , IL, men det kunne en beherske. Nå kan en risikere å få AD, HD og øyeproblemer inn i rasen og da vil en få STORE problemer! Det samme sier også andre dyrleger, så for dyrlegene blir antagelig blandingshundene en lønnsom forretning!
  • På grunn av alle de problemene som kan oppstå MÅ NLK opprette en blodbank hvor alle Lundehundene blir registrert. Denne må betales av klubben og vil i Norge koste minst 1000 NOK pro hund. (Dyrlege, blodbehandling, nedfrysning, lagring). Da jeg regnet med at det en eller annen gang ville bli aktuelt, har «Norwegische Lundehund Club eV.» for flere år siden opprettet en slik biobank for sine medlemmers Lundehunder. For et par hunder har vi blod fra 3 genrasjoner!
  • En eller annen har satt ut dette ryktet:»Blandingshundene kan ikke få IL, det får bare de ublandede (rene) Lundehundene»! Begge gruppene er like utsatt til å få IL, men siden det er mange flere renrasede Lundehunder enn Blandingshunder (+/- 50:1) så vil for tiden IL ikke opptre så ofte hos blandingshundene. Ryktet er IKKE sant, det er det som i dag kalles «fake news». Her må ASU eller styret komme med en melding i de sosiale mediene at disse påstandene  IKKE er sanne!

 

Da det ikke er særlig vanskelig å svare på disse spørsmålene regner jeg med at innlegget + svarene kan stå i LundehundNytt 1/2020

Stein-Erik

21.11.2019: Stein-Erik Greter

Epilog til brevet til styret den 18.11.2019

 

Etter at jeg hadde sendt brevet til styret avgårde, kom jeg på et par ting (gammelmannssenilitet?), som jeg stadig må riste på hodet over og tildels smile. Disse sakene har jeg tildels skrevet i «Norgesposten» før, men da jeg antar de er ukjente for styret og ASU gjentar jeg det her og håper å få en eller annen reaksjon.

 

  1. I sin tid ville DCNH ha et møte med sine medlemmer hvor vi skulle diskutere IL. Siden ideen mer eller mindre kom fra meg var det planlagt at jeg skulle holde et innledningsforedrag. Jeg medte naturlig saken til styret i NLK og fikk promt beskjed at jeg skulle hold kjeft - antagelig var jeg for dum – det skulle folk fra avlsrådet som hadde greie på saken gjøre. Det kom også 2 fra avlsrådet og foredraget den ene holdt var, må jeg innrømme, mye bedre enn det jeg hadde kunnet holde. Hvorfor den andre personen var med forsto hverken jeg eller Baerbel, da den ikke kunne tysk og de fleste av tilhørerne ikke kunne engelsk! Det minnet  meg litt om reklamen «Join the Army(her ASU), see the world”. Dette er også en av grunnene til at forskningslegatet ikke skal komme NLK til gode, pengene skal gå til forskning og ikke til reiser!
  2. Før NLKs 50 års jubileum ringte jeg formannen i DNCH og fortalte at NLK feirer 50 år og om ikke DCNH skulle sende en hilsen. NLK fikk en hilsen + en tallerken. På DCNHs 50års jubileumsmiddag var formannen i ASU tilstede, men jeg hverken så eller hørte noen ting fra ham,  han hadde vel nok med å fortelle om seg selv eller muligens var det ren beskjedenhet, hva vet jeg! Det jeg vet var at det var flaut å være nordmann den kvelden!  Å sammenlike festmiddagene er egentlig umulig, festmiddagen til DCNH var fantastisk og kostet kun ca. 100 NOK, resten ble betalt avDCNH! Festmiddagen på Værøy kan man også kalle fantastisk, så fantastisk at det var modig av styret å godta den. Jeg tviler på at hundene mine ville akseptere en slik mat som fór! For eksempel hvalretten kan best karakteriseres som farget vann, det minner meg om gulasjen på rekruttskolen, hvor en eller annen hver gang sto opp, ropte hurra,«jeg har funnet kjøttstykket!». Værre mat som det som ble servert  på Værøy kunne en ikke få og det til over 400 NOK! Jeg blir spent på festmiddagen i 2020, muligens jeg dropper den!
  3. Jeg ble i sin tid bedt av styret å komme med en idee til et Lundehundmuseum på Værøy. Bystyret kunne tenke seg det gamle fyrtårnet, men det ville ta sin tid siden det tilhørte fyrvesenet. Jeg ble enig med den som hadde med slike saker å gjøre at NLK på kortveggen på sammfundshuset kunne montere et par låsbare glassrammer og sette inn dommerkompendiene (teksten på norsk, engelsk, fransk, tysk) + bilder, slik at turistene kunne få innformasjoner om Lundehunden. Denne ideen sa jeg til styret samtidig som jeg sa at videre arbeid bør noen fra området gjøre, da det blir vanskelig å organisere dette fra Luxemburg. Hva det er blitt til, ikke peiling!
  4. Dagen etter «Lundehund-Tine-dansen» skulle Baerbel og jeg forklare de 3 bachelorarbeidene vi hadde fått organisert. Jeg kom da forholdvis tidlig til å si at jeg syntes klubben gjør for lite for de enkelte medlemmene. Lenger kom jeg ikke, da kom et skrik på bergensk «Nå må jeg få lov til å protestere», da var det «problemet» ad acta!
  5. Mens jeg nå er inne på banen, hvorfor sluttet ASU-formannen i sin tid med Lundehundavl, mange sier pga. mange valper på kort tid («produksjon»)? Man kan uten videre hevde, en kan eie en hund men kun en Lundehund kan en elske og en slutter ikke uten videre med å holde eller avle Lundehund. Lundehunden er som en elsker eller elskerinne, det er det siste man gir opp, man kjemper til det siste! Som prof. Fischer (ikke verdenskjent) i sin tid sa til meg da vi for første gang traff hverandre og diskuterte Lundehundens bevegesesmønster, «jeg har det inntrykket du ikke snakker om en hund, men om et for meg ukjent vesen med menneskelige trekk»!
  6. Det ville være fint hvis en endelig kan få oppklart forholdet mellom formannen i ASU og den tyske tidligere Lundehundeiersken fru Nicole Kamphausen og hvilken rolle ASU spiller. Da fru Kamphausen er forholsvis ukjent i Norge må jeg forklare et par ting. Hun prøver med alle midlene hun har til rådighet å forby Lundehundavl. Til det får hun stor hjelp av bl.a. prof. Distl (TiHo). Nå er ikke han helt ukjent i ASU, så vidt jeg vet samarbeider de gjennom Claudia Mehlis med ham. Det er also et merkelig forhold, ASU samarbeider mer eller mindre med en som understøtter forbud av Lundehundavl? Forstå det den som vil! Etter det jeg har fått vite ville fru Kamphausen i år (2019) forby den eneste som avler Lundehunder i Tyskland, fru Nicole Klose, å avle. For å hindre videre Lundehundavl ble både veterinærstyrelsen og  delstaten Nieder-Sachsens rådgivende forsamling (tilsvarer Stortinget i Norge) involvert. Fru Klose fikk med juridisk hjelp, som riktignok kostet flesk, hindret denne katastrofen. Saken er slik at hvis Lundehundavl hadde blitt forbudt i Nieder-Sachsen så er det kun et lite skritt å forby avlen i Tyskland og da videre innen EU.  Nå er lovverket slik at Norge må holde seg til EU-reglene. Hadde fru Kamphausen altså fått medhold i sine krav kunne det ha endt med at Lundehundavl hadde blitt forbudt i Norge! Hipp hurra!! Nå er det slik at ASU påstår de har full kontroll over henne. Da jeg i sin tid også tilhørte den kretsen som også hadde ubehagelige kontakter med henne vet  jeg at hun ikke gir seg så lett. Jeg regner med at folk som avler Lundehunder  også i fremtiden vil få problemer med henne. Da ASU i sin tid hevdet at de hadde alt under full kontroll, foreslår jeg at de som får problemer med henne overlater saken til ASU, de klarer den biffen! Tilslutt en litensak som belyser det merkelige forholdet son eksisterer mellom ASU- medlemmer og fru Kamphausen. Hun skrev i sin tid en bok om Lundehunden. I LN 3/2006/s.25 skrev jeg en meget skarp, negativ kritikk. Så kom til min store overraskelse i LN 4/2006/s.22 en kritikk av min kritikk! Grunnen var muligens at formannen i ASU hadde skrevet et avsnitt i boken slik at han så seg tvunget til å forsvare den.  At en bokkritikk blir kritisert er ikke hverdagskost, det for så være, værre var at jeg tildels ble sitert galt! For å ta det hele litt humoristisk, vil jeg påstå, ikke Trump har oppfunnet «fake News», men formannen i ASU!