Hva er hensikten med „Norgesposten».

 

Da det er såpass mange som ikke er enige med innblanding av fremmede raser i Lundehundrasen, men ikke kommer til «ordet» er vi blitt enige om å åpne et eget forum hvor det hovedsakelig går om problemet «innkryssning av andre raser hos Lundehunden», men også om styrets/ASU’s behandling av andre meninger! Da vi er «høye under taket» vil vi selvfølgelig la andre meninger «komme til «ordet», also ingen «innavl»!!

Hva vi ikke tolererer er personlige fornærmelser av noen slag, anonyme innlegg og «fake news»!!!

For å beholde kontrollen har vi også inrettet en e-post konto hvor innleggene kan sendes.Den er foreløpig:

Stein-Erik Greter

Et personlig oppgjør!

Forskjellige episoder i de siste årene har ført til min lidenskap for NLK - ikke for den renrasede Lundehunden-  er totalt sluknet, slik at jeg heretter er å regne med som betalende medlem, men ikke noe mere!

Da jeg mesteparten av mit liv (60 av 80 år) har levd »utaskjærs» er min norsk ikke helt «up-to-date», men det må de som leser bidrag fra meg leve med!

Dette jeg nå skriver hadde jeg tenkt å si på årsmøtet 2020, men da jeg regner med innskrenket taletid bruker jeg heller den skriftlige formen. Da står det også «svart på hvitt»!

Intensjonen om en kronologiske rekkefølge forsvant fort, minnene kom på meg «så me knapt kan ande».

Den gang det ble besluttet å innkrysse en annen rase for å prøve å finne de genene som styrer IL var jeg 100% for 1-gangs innkryssning som ikke skulle gå videre! Etter det jeg har forstått ble målsetningen forandret fra IL til fertilitet og i øyeblikket er genetisk depresion grunnen. Ingen av de nye målsetningene er livsviktige for at rasen skal overleve, det viser et omfattende arbeid som ble offentliggjort for et par år siden! Et nyere arbeid konkludererr med at innkrysning av andre raser til en viss grad fører til innavl og på lengere sikt kan føre til massive genetiske forandringer som ikke er forutsebare! Muligheten for å få avlet vekk IL er slik som forsøkene  nå drives mindre enn minimale, men det har sikkert de, etter utsagn fra ASU, verdensberømte forskerne sikkert fortalt!

I mitt liv har jeg hatt mye med forskning å gjøre, fra bl. a. «thermalisering av neutroner» og «kognitive forandringer pga.mikrobølger».  Der har begynnelsen vært omfattende og etterhvert snevret inn, alså en kegle som står på spissen. «Blandingsprosjektet» går etter min oppfatning den motsatte veien; alså en kegle som står normalt. Her hadde man en snever begynnelse og etterhvert blir det så utvidet at en kan gå ut ifra at en eller annen gang mister en kontrollen over det hele! At en valp har litt HD er øyensynlig  i orden, det neste blir vel at hvis en valp er blind kan den gå videre, Lundehunden gikk jo i huler hvor det ikke var noe lys, alså er det ikke så viktig at den er blind!!!

Kan det være at en eller annen vil prøve å få seg en doktorgrad???

En av grunnene til «Blandingsprosjektet» er angivelig et arbeid hvor ASU var involvert, «Low  neutral genetic variability...». Her blir Lundehunden sammenliknet med en meget utbredt rase, slik at en var sikker på å få det resultatet man ønsket, alså hvor en på forhånd mer eller mindre visste resultatet. Vitenskapelig verdifull hadde en sammenlikning med andre forholdsvis sjeldene raser som f. eks. Hygenhund, Haldenstøver og/eller Dunker vært!

Etter å ha opplevet at «blandingsmotstandere» på årsmøtet 2019 fikk tildelt taletid mens «blandingstilhengere» fikk den tiden de vil ha (t.eks. Kari 10 min/Hanna >10 min) viser at selv om helt sikkert 1/3 av medlemmene er imot «Blandingsprosjektet»  skal de holdes i sjakk!                                                                  

Etter at Baerbel og jeg lot oss førtidspensjoneres i 2000 ble vi etter et par år enige om at et liv uten hund kun var et halvt liv. Alså hvilken rase? Vi ble fort enige om at det måtte bli en norsk rase og etter mange sammenlikninger ble vi enige om at det kun kunne bli en LUNDEHUND! Etter mange telefonsamtaler kom vi i kontakt med Roar og Anne-Lise og fikk kjøpt vår første Lundehund, Marmel, i 2006.  Etter et besøk i Sætre/Hurum fant min fetter ut at jeg kjennte rasen allerede i begynnelsen av 50-årene! Min onkel hadde overtatt en hund, «Sunny» fra et eldre ektepar på Vestlandet som vi alle trodde var en vanskapt hund med 6 tær!

Nok om det, etter ikke så lang tid merket vi, å være medlem an en hundeklubb (ikke Anders Langes!) betyr problemer!

En tysk eier av to Lundehunder hadde skrevet en bok om rasen. Etter at både Baerbel og jeg hadde lest boken, både «for- og baklengs»,  funnet ut at den etter vår mening – og også anderes - var et makkverk. Jeg har den  oppfatning at hvis en skriver en ting, må det være riktig, herr Lang er  øyensynlig av den mening hva en skriver er uviktig, om det er sannt eller ikke, viktig er at en skriver noe (s.  M. Monroe,  D. Trump)!  Jeg skrev da en kritikk i Lundehund-Nytt. Vår forbauselse var stor, da vi i neste Lundehund-Nytt så at herr Lang hadde skrevet en kritikk av vår kritikk. At en bokkritikk blir kritisert er, mener jeg, er meget sjeldent, men da Baerbel og jeg gikk igjennom kritikken og undersøkte bakgrunnen litt, ble vi enda mer forbauset. Fru Kamphausen kaller herr Lang «min venn», så da gjelder sikkert også det motsatte!. Videre skrev han et bidrag til boken hvor han berømmer seg selv de grader at «selvskryt» er meget mildt uttrykk! Jeg har det inntrykket at «Håvamål» er ukjent for enkelte bergensere! Han skriver bl.a. «...Heute gehen in der Welt alle Lundehunde zurück auf einen Hund von Engerhaugen... » Sitatet gjengir jeg på tysk, slik at ingen kan beskylde meg å oversette galt. En annen sak er at med så mange valper på så kort tid, var det vel mer produksjon enn avl? Man kan spørre, da han mener han var så vellykket, hvorfor sluttet han med avl/produksjon av Lundehunder? Hvis man er så begeistret for Lundehunden som han gjør inntrykk av å være, slutter man ikke og begynner med en ny rase! Selv om Lundehunden er en «stabukk» (som jeg også ofte er!) vil jeg aldri komme på ideen med en annen rase («Lundehund forever»)!

At han har en unnskyldning for alle feil forundret oss ikke,  at herr Lang kan lese så feil forundret oss riktignok:

LN-3/2006,s.25-Greter:»....som desværre  inneholder så mange feil at den er mer til skade enn til nytte........, nå er det kommet ut et makkveksom ikke er verdt...».

LN-4/2006,s22-Lang:»...., men det fratar ikke forfatteren all ære slik det kommer frem i bokanmeldelsen.... Sitat: » Et makkverk som er verdt de 200 kr boken koster»...jeg tror denne boken kan være med på å skape interesse og forståelse for rasen i Europa...».

Jeg tror jeg kan, uten å fornærme herr Lang for mye, påstå at det han skriver er å tøye sannheten temmelig langt, i dag kan en muligens kalle det «fake news»?

Hvis jeg hadde skrevet noe med så mange selvmotsigelser måtte jeg, som mange dansker sier, «vært litt rar i hodet»!                                                    

Det merkeligste er at han selv skrev  at han ikke er god nok i tysk, men kvaliteten av teksten kunne han bedømme! Tro det hvem som vil! Jeg er kun kommet over 2 personer som finner boken leseverdig, fru Kamphausen og herr Lang!

Det må nevnes at herr Langs venninde, med kraftig bakgrunnsstøtte fra professor Distl, som igjen ASU og Claudia Mehlis samarbeider med, prøver med all makt og hjelp av veterinærstyrelsen til å forby Lundehundavl i Tyskland. Det er hva jeg vil kalle et merkelig samarbeide! Medlemmer av ASU hevder riktignok at de har prof. Distl under kontroll, men det har mange andre også  trodd! Forøverig er prof. Distl godt informert over alt som skjer innenfor NLK, fra meg har han det ikke!

Endel år tilbake hadde Baerbel og jeg etter mye strev fått DCNH ( den tyske klubben som tar seg av Lundehunden) til å invitere Lundehundeiere til et treff over temaet IL. Der skulle også Baerbel/jeg referere om IL. Jeg ga som lederen i NLK telefonisk informasjon om møtet. Da fikk jeg kort tid senere beskjed om at vi skulle «holde kjeft», det kommer fagfolk fra ASU som ville ta seg av themaet. Det kom også to personer fra ASU, hvorav den ene ikke kunne tysk, og da over  90 % av tilhørerne ikke kunne engelsk var kommunikasjonen med den ene personen litt vanskelig, men en «bytur» ble det jo!

Men tilbake til herr Lang, da han gjerne forteller om sin heltedåd, stjele to ekte bergenske brosteiner! En får det inntrykket at livet sto på spill, derfor foreslår jeg at NLK til årstreffet i 2020 organiserer 2 steiner fra Måstad, jeg betaler gjerne slipingen, slik at brosteinene kan leveres tilbake til Bergen kommune. Vi slår da »2 fluer i en smekk», herr Lang får lettet sin samvittighet og medlemmene slipper hvert år måtte høre om hans «heltemodige»  innsats.

På Ål skjedde det noe som radikalt endret Baerbels og mitt syn på NLK! På årsmøtet leste jeg opp et forslag, som mange av medlemmene støttet, bl. a. 3 æresmedlemmer! Det gikk om å høyne idealvekten på hundene med 0,5 kg. Istedenfor å komme med en saklig diskussion, hoppet herr Lang opp og begynnte å «fabulere» med 0,5 kg Tine smør i den høyre hånden og en Lundehund i den venstre. På «podiet» gliste både møtelederen og klubblederen «fra øre til øre» og fant det veldig morsomt at vi alle som kom med forslaget ble holdt for narr! Særlig Baerbel fant det lite morsomt å sammenlikne Lundehunden med en smørklatt og ble mektig forbannet over en slik innstilling om Lundehunden, etter hennes mening viste det null respekt for rasen! Dagen etter hadde vi begge et møte  med styret og ASU hvor vi skulle redgjøre for 3 bachelorarbeider over Lundehunden. Da kom jeg på et tidlig tidspunkt til å si «jeg syntes klubben gjør lite for de enkelte medlemmene...», lenger kom jeg ikke, da spratt herr Lang opp som troll fra en eske «nå må jeg få lov å protestere....» og så fikk vi høre om alt det gode, særlig ASU gjør for medlemmene!

Baerbel hadde for mange år siden kjøpt endel aksjer som hun hadde solgt. Hun  hadde tenkt å opprette et NLK forskningsfond på 100.000 € og senere 50.000 €  til. Etter disse utfallene fra herr Lang sa hun, «så lenge jeg lever skal NLK ikke få «et rødt øre av disse  pengene». Vi ble senere enige om å endre hele opplegget, jeg bygger nå opp et et fond på, i første omgang 100.000 €,  hvor NLK og samarbeidsklubber og forskere som har tilknytning til disse klubbene ikke får noen tilgangl. For å få penger fra fondet må det hovedsaklig gå om Lundehunden. Til å styre den faglige delen av vil jeg få hjelp av tre professorer (CH, D, F). Til informasjon for ASU kan jeg opplyse at disse forskerne ikke er verdensberømte! Videre kan jeg opplyse at vi har fått en henvendelse om 10.000 €  til et prosjekt!

Å diskutere med ASU-medlemmer er også meget vanskelig. I Mosjøer ville jeg ta f. eks. lufte en idee og måtte først bruke ordene «genetisk variasjon før» og «genetisk variasjon nå», men da ble jeg avbrutt og fikk et kurs, at før ble mange valper drept og at det hadde funnet sted to «flaskehalser» slik at variasjonen før og nå ikke kunne sammenliknes osv.  Jeg hadde noe helt annet i tankene, men det interesserte ikke!.

Etter et interessant bidrag av Roar i LN om foring av Lundehunden, kom det i nummeret etter et bidrag om hvor trist Lundehundeieren ville være hvis hunden hennes døde og det viste seg at den var blitt feil foret! Det var «søtsuppe» av værste slag og hadde passet bedre i et «yellow  press» blad. Liknende «søtsuppe» ble presentert i Mosjøen, der fikk vi høre hvor ille en gråter når en mister en Lundehund pga. IL. Hvordan det ser ut inne i meg når en av mine hunder, uansett grunn,  forlatert denne verdenen, angår kun hunden og meg, det angår ikke en medlemsforsamling og jeg trenger heller ikke noen medlidenhet fra en medlemsforsamling!

Hvor arrogant medlemmer blir behandlet av styret/ASU er dette eksemplet: Lundehund eV hadde laget et 12 siders info-hefte på tysk og fransk. Baerbel og jeg hadde oversatt det til norsk. Før det skulle trykkes spurte vi NLK om vi skulle dele utgiftene og trykke tilsvarende flere eksemplarer.  Både Lundehund eV og NLK skulle stå som utgivere. Svaret vi fikk, var NLK var ikke interessert og forøvrig hvis noen var interessert i Lundehunden ville de kjøpe lundehundboka. Etter at jeg på de siste årstreffen har delt ut enkelte eksemplarer til kjente, har jeg fått flere forespørsler fra ukjente Lundehundeiere, som syntes heftet er så fint at de har bedt om å få noen eksemplarer for å gi det til interesserte! Kan det være at grunnen til avslager var at vi ikke hadde bedt styret/ASU om tillatelse å lage et info-hefte, og for å si som Aukrust (Simen eller bror min), «Egeninisjative, de æ fa’li de».?

Tilslutt vil jegkomme litt inn på valget av ASU’s medlemmer. De velger seg selv, blir godkjent av styret og blir sittende så lenge de vil! Jeg regner med at NKK godkjenner ordningen, de vil ha «enstemmige» beslutninge («Enig og tro til Dovre faller»). Da jeg vel er en av de få medlemmene som har stiftet bekjennskap med både Gestapo/Wehrmacht/hirdenj (jeg var så liten at jeg ikke hva folk som bl.a. hentet min far) og Stasi (hentet meg) er jeg temmelig ømfindtlig når det gjelder demokratiske regler!. Nå regnes desvæ

rre  ikke hundeklubber som lysende eksempler på demokratiske organisasjoner, det er ikke for ingenting at investigative journalister regner bl. a. FCI, FIFA og FIA som temmelig «mafiøse» organisasjoner og «fisken stinker som kjent fra hodet av og nedover».

Kari Margrethe Haugland

Her kommer det innlegget jeg skulle holde på medlemsmøtet i Mosjøen, på vegne av en mengde medlemmer som mener at krysningsprosjektet ødelegger vår norske kulturskatt, Norsk Lundehund.  Vi mener det har kommet på ville veier og at det nå er på nippet til til komme ut av kontroll.  Jeg har sendt det til styret i NLK og Jon Waktskjold. Videre har jeg sendt det til noen andre av oss som er enig med meg  i dette, så de ser hva jeg skulle si.

Mvh Kari Margrethe Haugland



INNLEGG TIL MEDELEMSMØTET I MOSJØEN.

 

Når jeg har valgt å si noe idag, er det fordi jeg er bekymret, engstelig, redd for hvordan det skal gå med utviklingen av Norsk Lundehund og klubben vår også.

Jeg er ikke ute etter å starte en krangel, jeg respekterer alle de som de har krysningshunder, har også gode venner blant disse, derfor ønsker jeg også å bli respektert når jeg har et annet syn på denne saken.  Det jeg vil ha fram,er at det er st veldig delt syn i klubben på krysningsprosjektet og at jeg representerer de som mener at dette vil ødelegge rasen, og at det ikke trengs.

Jeg ønsker å bli respektert ved at jeg ikke blir avbrutt før jeg er ferdig.

 

Styret og Krysningsgruppa vet hvor jeg står i dette temaet, da jeg har skrevet noen mailer i løpet av det siste året , også til NKK. Pga at jeg ikke har fått et svar som jeg har vært fornøyd med, vil jeg stå fram idag, også fordi jeg har hatt kontakt med andre oppdrettere og lundehundeiere som er enig med meg.  Noe av det jeg bringer fram her i dag er også hentet fra et brev som Roar Torsteinsen og Helge  Tollefsen skrev til NKK , men har ikke fått svar tilbake.  Det er 3 av 4 æresmedlemmer i NLK - Margit med LInesvikens kennel, Anne Lise og Roar Torsteinsen med Maahornets kennel som står bak meg her.  Jeg hilser dere idag fra Anne Lise som gråt sine såre tårer i telefonen til meg og sa hun var  takknemlig for at jeg ville snakke på alles vegne.  De orket ikke komme til Lundehunddagene pga Krysningsprosjektet og måten de har blitt oversett på. Så når dere ser meg stå her, er det en lang rekke usynlige medlemmer som står bak meg. Også Palunas og Lyrypas med over 100 valper etter seg.

 

For de som ikke kjenner meg, er jeg Kari Margrethe Haugland og har hatt lundehund siden 1983.  Mitt kennelnavn er Lundeheim og da jeg startet mitt bekjentskap med rasen, var det Sofie Schønheyder jeg hadde kontakt med.  Hun lærte meg alt om rasen og satte meg grundig inn i arbeidet med avlen på rasen.  Jeg var da tillitsmann i Rogaland i en del år, til Liv Skjervik overtok.      

Det vil si at jeg kjenner historien og utviklingen godt gjennom 36 år.  Jeg har sett en rase som har hatt en kolossal utvikling på mange områder.  Den har ekspandert fra 5 individer til ca 1750 på verdensbasis, takket være et helt unikt avlsarbeid.  Ja - det var ren utopi at det skulle gå an å berge en rase på et slikt grunnlag. 

 

Hva ser vi nå?  Vi ser en rase som har blitt meget populær. De siste årene har nye interesserte kommet til, både som oppdrettere eller bare for å ha en firbent venn.  Vi ser hopetall på utstillingene som høster heder og ære og dommerne har også begynt å verdsette lundehunden mer enn før.  Mange har fått lære om rasen, vi har oppdrettere som er de beste i verden, vi ser lundehunder som blir champion i Russland, Kasakhstan og USA.  Lundehunden finnes nå over hele verden.  Vi må være på vakt!  

Vi har en enda større oppgave å ta vare på rasen nå som rasen har blitt så mangfoldig og meget populær i hele verden, å ha kontroll på hva som skjer med vår unike kulturskatt blir vanskeligere. Derfor er det også viktig at styret og de styrende organer i NLK bruker krefter og penger på å ha kontroll på rasen, slik at vi kan arbeide for å gjøre det beste for denne unike kulturskatten.

 

Vi ser videre en rase som er helsemessig god og sterk, som har overlevelseskraft innebygget i seg.  Ellers hadde ikke rasen formert seg slik vi har sett.  I alle raser forekommer det sykdommer, fysiske problemer og arvelige sykdommer.  Det er kun en lidelse som antagelig er forankret i vår rase - Intestinal lymfangiectasi - IL, noe som alle andre raser og mennesker også får, men som vår rase har slitt mer med. Når vi ser på utviklingen her, er det verdt å nevne at denne lidelsen ikke har blitt verre med årene.  Da jeg startet for 36 år siden var det oppdrettere som ga opp pga hunder som døde av antagelig  IL.  Jeg bruker ordet antagelig fordi det har kommet fram i de senere år at lundehunder får lettere Giardia enn andre raser og symptomene er lignende IL.  Når vi kommer med en lundehund med mage/tarm lidelse til veterinæren, har veterinæren kun en tanke i hodet:  dette er en IL - hund!  Det har vist seg at dette ha vært fatalt for mange lundehundeiere, da det har vært parasitter / Giardia.  Pga dette er det viktig at Giardia gruppa i NLK får fortsette sitt arbeid.  Vi må også prioritere et slikt arbeid som kan tjene til Lundehundens beste og bruke medlemmenes penger til dette arbeid. Det er helt uforståelig og vanvittig at den legges ned.

 

(Etter Roar og Helge sitt brev til NKK ) «For noen år siden ble en del medlemmer  invitert til RAS seminar der det i hovedsak ble diskutert hvordan IL kunne bekjempes medisinsk ved at det ble forsket på tilstandens opprinnelse. Dette har utviklet seg til å bli et  krysningsprosjekt som etter vår mening er på ville veier.  På det nevnte seminar ble det opplyst at en Tysk forsker hadde funnet genet for IL hos hund.  Det ble hevdet at det ved innkrysning av en annen rase ville det bli mulig å avle bort IL. Og at det var mulig å følge med om genet ble avlet bort.  Det var en viss enighet om at dette kunne prøves.  Senere har det vist seg at den tyske forskeren ikke hadde funnet genet for IL.  Nå hevdes det fra forkjemperne for krysningsavl at det er sannsynlig at alle Lundehunder har et gen som kan føre til sykdommen.  Av den grunn greier forskere ikke å finne genet.  Nå har forkjemperne for krysningsprosjektet endret målsetting fra å avle bort genet for IL til at det skal avle frem hunder med å bedre fertilitet og innavlsdepresjon.  Så her har målet blitt endret underveis.

 

Vi er ikke genetikere, så vi skal ikke gå i detalj på hva som skrives i artikkelen om genetikk, men det er ikke vanskelig å finne informasjon på internett der det beskrives hvordan mislykkede krysningsegenskaper dukker opp tiår etter at krysningen har funnet sted.  Vi vil også påstå at Lundehunden er friskere enn alle de rasene som er parret med Lundehunden eller planlagt å parres med lundehunden. «

Styret og de styrende organer i NLK burde heller bruke tid , krefter og penger på å arbeide videre med forskning på IL. 

 

La oss se på hva historien til arbeidet med å berge vår rase sier:

Det har vært forsøkt å ødelegge Norsk Lundehund som egen rase tidligere fra NKK sin side.  Denne påstanden kan dokumenteres.  I 1967 etter flere års kamp mot NKK så lykkes det å få opprettet lukket stambok for Norsk Lundehund.  Dette skjedde i perioden fra 1962 til 1967.  NKK oppfordret nærmest eiere av hunder som lignet på Lundehund til å bli med på utstillinger.  Til og med hunder som ikke var påmeldt ble av enkelte dommere tatt med i ringen og bedømt.  Disse handlingene fikk støtte fra leder av NKK.  Roar Torsteinsen  sitter på mye korrespodanse om saken. Men takket være at NLK hadde eget stambokregister og dermed full kontroll over renrasede lundehunder så ble ikke rasen ødelagt den gangen.  

På Veterinærhøyskolen ble det også gjort et forsøk med innkrysning i tilfelle den renrasede avlen skulle mislykkes.  200 renrasede hunder ble satt som første mål.  Det ble også enighet om at det ikke skulle selges ut av landet før dette målet var nådd.  Da NLK passerte 200 renrasede lundehunder ble forsøket på Veterinærhøyskolen avsluttet og vi fikk lov å si  at rasen var berget. 

 

 

( Etter Roar og Helge sitt brev ) «Og nå er vi igang igjen . Det er fremdeles noen få oppdrettere som har drevet med oppdrett helt siden klubben ble stiftet.  Faktisk har de familie som drev oppdrett på Værøy på 20 og 30 tallet .  Riktig mat er svært viktig, en oppgave NLK har arbeidet med i alle år.  Dette er en prioritert oppgave i klubben som gir stor helsegevinst.

Etter at NLK fikk kjempet gjennom lukket stambok i 1967 og ny ledelse kom i NKK, har samarbeidet mellom NLK og NKK vært godt og ført til imponerende gode resultat.  Det kan nevnes at da NKK feiret sitt 100 års jubileum i 1998 var redningen av Lundehunden et stort poeng i talen fra FCI representanten.  Det er med beklagelse vi nå konstaterer at enkeltpersoner i NKK med meget tvilsom begrunnelse har presset NLK til å krysse Lundehunden med ikke mindre enn 3 andre raser. «

 

 

La oss se litt på dette:

Norsk Lundehund er en urhund med særegenheter som ikke finnes i andre raser samtidig.  Av historikken vet vi at den har røtter langt tilbake , den levde i flokk og med naturen, av naturen.  Den visste hva den kunne spise ute, den fikk valper som naturlig var for rasen - 1-5 i kullet, enkelte tisper ble aldri drektige og enkelte hanner ville ikke parre, slik det er i naturen ellers.  De var kjærlige og hegnet om flokken sin og alt dette ser vi i dag. 

 

VI KAN IKKE FÅ TILBAKE TAPT GENETISK VARIASJON HOS NORSK LUNDEHUND VED Å BLANDE INN ANDRE RASER!!

 

Men hva får vi ?  Vi får de andre rasenes arvelige sykdommer forplantet i vår rase.  Vi får en utvannet norsk lundehund som ikke kan kalles ved det navn lenger. Det nytter ikke hvor mange år det skal gå.  Det har allerede blitt plantet ved første blanding!!

 

NKK og NLK har et særskilt ansvar for å ta vare på Norsk Lundehund.  Hunden med anatomiske særegenheter som knapt finnes hos noen annen hunderase.

 

Hva har vi allerede sett av arbeidet som er blitt gjort med krysning?

Jo , vi har fått en meget uheldig «snakkis» rundt om i det ganske land av folk som ikke vet nok om historikken og om selve rasen .  Mange av oss kan bekrefte at folk har kommet bort til oss og sagt:  « Åh , er det en norsk Lundehund du har?  Det tør jeg aldri anskaffe meg. De er jo så syke. Jeg vil mye heller ha en blanding av Lundehund. «

Vi spør hvor de har det ifra?  «  Det vet da alle,  alle snakker om det « svarer de.

Ja. hvor får de det fra? 

På Fb gruppene våre ligger det mye.  Jungeltelegrafen sprer seg lett.  Jeg gremmes over de som legger ut at nå har det blitt foretatt en parring mellom en lundehund og en buhund eller islandsk fårehund eller norrbottenspets, og krysningsfolka heier det fram, og fler og fler er med i ropet : « skal ha , skal ha …blandinger « Det sies at vi som er imot er noen idioter og vet ikke lundehundens beste.  Jeg vet nå ikke hvem som er mest naiv.

 

MAN TUKLER IKKE MED EN URHUND!!!

 

Den Norske Kulturarven.

NLK har i alle år i samråd med NKK og Veterinærhøgskolen drevet bevisst avl for å ta vare på Den Norske Kulturarven som Lundehunden er.  Det har vært en stor glede å følge fremgangen for rasen.  NLK har i alle år ført nøyaktig kartotek for alle hunder.  Slik at klubben hele tiden har hatt kontroll på rasen. De siste 20 årene har det ikke vært nødvendig med noen form for innavl.  Det er derfor ubegripelig hva som har blitt så mye dårligere de siste årene etter at NLK har hatt 50 år med jevn fremgang for rasen.

 

Vi kan egentlig melde dette krysningsprosjektet til Mattilsynet, med en paragraf som sier:

 

« Mattilsynet har forvaltningsansvaret for dyrevelferden .  Dette reguleres av dyrevelferdsloven, som trådte i kraft 1.1, 2010.  Loven skal fremme god velferd og respekt for dyr.  Dette er en viktig del av Mattilsynets oppdrag.  Dersom dyreeier bryter loven og ikke håndterer dyrene på en tilfredsstillende måte, har Mattilsynet rett og plikt til å gripe inn.»

 

Vi mener at rasen Norsk Lundehund ikke blir forvaltet på en forsvarlig og tilfredsstillende måte.  Jeg vil si det så sterkt at det er en kriminell handling som NKK har startet her. Vi mener at det først og fremst er NKK som har startet denne handlingen og ved god hjelp av enkeltpersoner i NLK har gjennomført dette fatale arbeidet.

 

Stans Krysningsprosjektet før det er for sent!!!

 

Rydd opp i det krysningsprosjektet har resultert i - det trengs flinke folk å få dette på rett kjøl igjen!!!

 

Er det allerede tapt, forlanges det at alt som vedrøres krysninger skal gå ut av NLK og danne sin egen klubb., slik at vi fortsatt kan beholde den rene Norske Lundehunden. 

Dere hevder at det er gode folk som er med på krysningsprosjektet, og hva er da vi andre?  Det er kun folk som er med på krysningsprosjektet som får komme inn i de styrende gemakker i NLK.  Vi andre blir uglesett. 

 

Krysningsprosjektet avler på det vi kan kalle en sidepopulasjon og har ingenting i NLK å gjøre.  Det er ikke rett at vi andre som  fortsatt vil avle på den ekte, rene norske kulturskatten Norsk Lundehund skal gå ut av klubben.  

Men det er slik det blir, hvis det ikke blir gjort noe .  NLK har blitt en splittet klubb.  Det som før var en hundeklubb som andre raseklubber misunte, har blitt splittet.

 

Jeg avslutter med Sofie Schønheyder sine ord.:

 

« Jeg tror at det som har gjort det mulig å drive arbeidet med Lundehunden i disse årene med så mye uvisse … så mange spekulasjoner og løse rykter, har vært den fantastiske lojaliteten innad i klubben… et unikt samhold…. Det er som om alle forstår at når vi er så få, så må vi holde sammen… Det er ikke bare rasen som er spesiell, det er i sannhet eierne også !

Lundehundfolket har ikke tenkt å gi opp ! Lundehunden er hundeverdenens siste stykke uberørt natur i Norge.  Det er vår plikt å ta vare på den!

 

Husk at vi må styre etter Polarstjernen, selv om vi ikke når den «

 

 

Kan vi få tilbake dette samholdet i NLK igjen?  Kan vi enes om å bevare det siste stykket norsk natur igjen?  Den ekte. rene Norske Lundehund!

 

 

Mvh Kari Margrethe Haugland- på vegne av oppdrettere og eiere av Norsk Lundehund

Stein-Erik Greter

Etter å ha lest igjennom Kari’s bidrag flere ganger er jeg stort sett enig i hva hun skriver og støtter henne fullt opp! Noe hadde jeg skrevet anderledes og et par ting er jeg uenig i!